Øyeblikkene

Jeg kan ta meg i å glemme å stoppe opp og puste. Nyte små hverdagsøyeblikk. Ta meg tid til å fylle lungene med frisk høstluft. Le litt inni meg når hundene snorker høylydt. Titte opp på trærne og se at bladene endrer farge. Lukke øynene og nyte den første slurken av morgenkaffen. 

For vi går alle og venter litt – gjør vi ikke? Venter på helgen, på at ferien skal begynne, på at sommeren skal komme, på å bli ferdig med utdannelsen, på drømmejobben, på at arbeidsdagen skal bli ferdig, på at den rette skal dukke opp.

Når man venter på at en drøm skal gå i oppfyllelse kan det av og til føles som om livet står litt stille. Og det kan være litt vanskelig å vite hvor mye man skal la seg selv få lov til å vente på det man ønsker skal komme. Bør man ikke nyte tiden man har, akkurat her og nå? 

Lykke kommer sjelden av seg selv. Men lykken kommer, og lykken finnes som regel alltid rundt deg. I de små øyeblikkene. I kaffekoppen, i kosestunden med hunden, i sangen du hører på vei til jobb, i følelsen du får når barnet ditt ler, i den første biten av pizzastykket, i varmen fra solen i ansiktet, i en god klem, i en varm dusj, i smilet du fikk av den fremmede.
Lykken kommer og lykken er. Men kanskje i helt andre former og farger enn det du forventet? 


IMG_4114

 IMG_4152IMG_3995

IMG_4129IMG_4087

IMG_4124

IMG_4141

Advertisements

2 thoughts on “Øyeblikkene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s