Dommens dag

Jeg våknet grytidlig i dag etter nok en urolig natt. Og veien til Rikshospitalet føltes forferdelig lang. Blodprøve ble tatt. Så trasket jeg hjem. Holdte på å kaste opp på bussen. Forsøkte å bruke så lang tid som mulig slik at tiden frem til jeg kunne ringe for å få svar skulle gå fortere. Det gjorde den ikke. Og det er nesten så jeg ikke husker hva jeg i det hele tatt har holdt på med i dag. Nøyaktig klokken to ringte jeg for å få dommen, og det gjorde tydeligvis alle andre også. Èn time i telefonkø senere, hvor jeg lagde sti i stuegulvet, fikk jeg beskjeden jeg har ventet så uendelig lenge på å høre.

Jeg er gravid!

Regnes som fire uker på vei, selv om fosteret er kun to uker gammelt.

Endelig! ❤

Det er like fantastisk som det er uvirkelig! Og det var så deilig å høre at det jeg var så utrolig sikker på,og som kroppen har skreket ut til meg i mange dager, faktisk er sant.

Nå må bare det lille vidunderet holde seg fast i åtte måneder til ❤