Lille reke

Denne uken med ventetid har vært forferdelig lang. Noen dager har vært ganske gode, med mindre smerter og da økt håp. Andre dager igjen har vært veldig smertefulle, og håpet har vært vanskelig å holde fast ved. Men i dag skulle vi endelig få svar om spiren i magen levde, og ikke minst om den satt på riktig sted.

pinterest.com

pinterest.com

Undersøkelsen var nervepirrende. Jeg så den omsorgsfulle, nydelige legen fikk et bekymret drag over ansiktet umiddelbart når hun undersøkte magen min. Og jeg begynte å kjenne øynene fylle seg opp av tårer allerede da. «Føler du deg gravid?» spurte hun. Og før jeg rakk å tenke etter hadde allerede stemmen min svart ja. Hun smilte.

Så fulgte stillhet. Hun brukte lang tid, og jeg lot henne. Til slutt sa hun at hun så et fosteranlegg. «Men det er veldig lite.. jeg sliter med å se..» Ny stillhet. Jeg tror jeg holdt pusten, for plutselig kunne jeg kjenne at jeg gispet etter luft. Tilslutt fikk hun målt, og der i livmor kunne vi se en bitte liten reke forenelig med 6 ukers størrelse. Det lå heldigvis i livmor og ikke utenfor, og det var utvilsomt en enorm utvikling fra forrige uke! Men, hun fant ingen hjertelyd. Vanligvis kan de se hjerteaktivitet på denne tiden, men hun beroliget oss med at det ikke betyr at den ikke er der. Årsaken til at hun trodde hun ikke finne hjerteaktivitet var fordi omstendighetene i buken gjorde at det ble store skygger i livmor, noe som vanskeliggjorde ultralyden.

Både eggstokkene og vesken i bukhulen hadde nemlig vokst siden forrige uke. Eggstokkene som normalt skal være på størrelse med en mandel, var nå på 6×4 cm. Alt tydet på ovarialt hyperstimuleringssyndrom, noe som enkelt forklart betyr at kroppen har overreagert på hormonene jeg fikk under ivf behandingen. Dette fører til forstørrede eggstokker som begynner å produsere massive antall egg samtidig, slik at blodårene lekker væske inn i bukhulen. Slik vil det bli veskeansamling i bukhulen, som igjen gir smerter og sprengfølelse i magen, hevelser i kroppen, tungpusthet og i verste fall kan blodet tykne og igjen føre til blodpropp.

Fremover må jeg holde meg i ro, og drikke rikelig for å unngå videre komplikasjoner. Om en uke skal vi på ny ultralyd og kontroll av overstimuleringen. Men, nå er håpet stort om at alt skal gå bra. Jeg orker rett og slett ikke å være mer bekymret, og velger heller å KUN fokusere på det positive fremover! Og neste uke skal vi få se rekas lille hjerte ❤

IMG_3199

Advertisements

8 thoughts on “Lille reke

  1. Puh, jeg holdt pusten mens jeg leste. Dette er mer spennende enn noen fiktiv thriller. Livet tar kaka! Lykke til med neste uke! Klem.

    Lik

  2. Åh, nå ble jeg så lettet og glad på deres vegne!! ☺️ Dette SKAL gå bra! Så lenge du ikke får blødninger og har gravidsymptomer så må det jo bety at knøttet er der og har det bra. Hva heter appen du bruker? Den så fin ut! Vi skal på første UL på onsdag, da er jeg åtte uker. Formen er ganske crap om dagen, spiser som en hest og er skikkelig trøtt og kvalm. Men er jo glad for det betyr jo forhåpentligvis at ting er som det skal være ❤

    Lik

    • Tusen takk 🙂 Så spennende med UL på onsdag! Det blir fantastisk 😀
      Appen heter pregnancy. Veldig fin! Håper formen din blir bedre, men er enig, høres jo litt ut som alt er som det «skal» være med de symptomene der 😉 Ta vare på deg selv oppi alt, og lykke til på ultralyd ❤

      Lik

  3. Jeg holdt pusten sammen med deg her! Jeg er så glad på deres vegne og fortsetter å krysse fingrene for dere! Masse lykke til videre! 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s