Morsdag

For tre år siden sa jeg til meg selv at det var den siste morsdagen uten å være mamma. Da dagen kom, satte jeg det samme målet for året etter. I fjor var jeg mer bastant: Nå får det holde, liksom. Neste år må det være min tur. Jeg trodde lenge jeg skulle få rett. Da jeg ble gravid før jul trodde jeg i det minste at neste års morsdag ville bli annerledes. Men jeg tok feil. Å si noe annet enn at det svir, hadde vært løgn.

Jeg er heldig som har mange barn i livet mitt likevel. Deriblant en niese på fem år, som hadde sin egen tanke bak hvorfor jeg var så trist bak det tilsynelatende glade smilet denne julen :

«Egentlig er tanta mi en engel. Fordi babyen hennes er jo i himmelen, og da må hun være en engel for å kunne besøke babyen sin.» Tiril, 5 år. IMG_3286

Kjære deg som ikke blir feiret denne morsdagen. Du som ikke har noe barn i armene, men kun i hjertet ditt, i hodet ditt, i drømmene dine. Aldri gi opp. En dag, kanskje allerede neste år, vil verden forandre seg, og morsdagen vil få en helt ny betydning.

Nå: ta deg en sjokolade og et glass vin med god samvittighet.

Fordi du kan.

 Og til deg som blir feiret denne morsdagen: gi en ekstra klem til barnet ditt.

Fordi du kan.

4d9eccad1c65797d5e23ac21dc8fbab4

Advertisements

7 thoughts on “Morsdag

  1. Kjære Bente-Lill, kom over bloggen din i dag og har sittet fordypet i den en stund nå mens tårene triller og triller. Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver og det er så flott at du deler følelser, oppturer og nedturer innen et område man liksom ikke skal snakke så mye om.
    Jeg opplevde selv å bli gravid rett før jul gjennom vårt første IVF-forsøk etter å ha forsøkt å få barn i 1 1/2 – 2 år. Gleden og lykken vi følte var jeg ikke klar over var mulig å føle – og følelsen av å ha et liv vokse inni magen sin er det beste jeg noen gang har kjent. «En varme» som du i et av innleggene dine så fint skriver. Jeg ble også overstimulert og ble fulgt nøye opp og fikk se et fantastisk lite foster med bankende hjerte i uke 7 ❤ Bare to uker senere var det ny ultralyd. På skjermen vistes min lille skatt, men hjertet hadde sluttet å slå – altså MA i uke .
    Ukene siden har bare vært et mørkt tåkehav som jeg kaver meg gjennom. Kjenner ikke snev av stryke eller pågangsmot, men vet jeg trenger det til neste forsøk.
    Det er så mange ting du skriver som jeg kjenner meg igjen i. Små ting, som ingen andre som ikke har opplevd dette skjønner. For eksempel bildet av telefonskjermen din, med sletting av gravidapp. En app man har fulgt med på med stor iver fra den positive testen var et faktum. Hver dag var en ny spennende reise. Hvordan har den lille det i dag, hvor langt har det lille livet kommet i utviklingen, kroppens daglige forandringer etc etc.
    Det er godt å lese at du har kommet deg litt på beina igjen. Takk for at du deler ❤

    Lik

    • Hei Karoline 🙂
      Det var veldig rørende å lese kommentaren din, og tusen takk for ros! Det høres ut som vi begge har nylig vært i en skremmende lik situasjon. Og det var nesten litt godt å høre at du også reagerte på den «lille» tingen som å slette gravid appen på telefonen. Jeg kan love deg at det kostet mye å gjøre nettopp det.
      Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det mørke tåkehavet du nevner. Alt man kan gjøre er å fortsette å kave, men det oppleves forferdelig tungt. Den eneste trøsten jeg kan gi deg er at det vil, etter hvert, gå bedre. Man må bare gi det tid. Og tilslutt vil du begynne å føle deg som deg selv igjen. Men følelsen og sorgen i hjertet over det som skulle ha vært, kan ingen ta fra deg.

      Masse lykke til videre, og hold meg gjerne oppdatert om hvordan det går ❤

      Lik

      • Hei igjen Bente-Lill,
        Ja, det er helt skremmende likt hva vi har opplevd den siste tiden. Første IVF-forsøk, graviditet, overstimulering, MA og påfølgende medikamentell abort…for ikke å snakke om de psykiske belastningene og sorg, angst og uvisshet.
        Nå er ikke jeg plaget av smerter og en kronisk lidelse slik som du er, så den belastningen har du i tillegg. Det er så leit å lese om og høre 😦 Beundrer din styrke. Men jeg er mye eldre enn deg og har ikke sjans i havet til å få til å bli gravid på egen hånd pga pottetette eggledere 😦 Så jeg føler rett og slett tiden renner fra meg. Det eneste jeg vil er å komme i gang igjen, men har ingen egg på frys og får beskjed fra sykehuset at det er mange i kø nå, så føler jeg ikke kommer meg opp av gjørma 😦
        Det er rart når noen setter ord på ting (som eksempelvis den lille tingen som å slette gravid appen) – så oppdager man at man ikke er alene om følelsene sine. Det var også en tung opplevelse for meg å måtte slette den appen. Det er mange andre ting du også skriver som jeg kjenner meg så igjen i. Det er fint at du deler og det gjør at man kjenner en slags fellesskap med en helt fremmed person ❤ Og det er jo alltid godt å ikke føle seg helt alene.

        Jeg følger deg på din vei og heier på deg – og kommer helt sikkert til å sende noen oppdateringer 🙂

        God helg og klem ❤

        Lik

  2. Da var jeg og tilbake på «slett gravid appen» stadiet for 3 gang. Dag 3 etter den verste sa en noen sinne. 48 timer med rier, 4 cytotec, og enorme mengder morfin. Hva man må oppleve 😦 går nesten urovekkende bra denne gangen. Kanskje fordi aborten var såpass tøff og lang at vi hadde masse tid til å sørge underveis. Det var også godt å bli ferdig med å bekymre seg. Etter å ha gått to uker med håp og frykt om hverandre, var jeg totalt utslitt
    . Med 3 sa på 4 mnd så har jeg fått litt nok nå. Blir 2-3 mnd pause her nå. Gleder meg over å kunne følge deg videre nå. Spennende med små eskimoer på vent. Masse masse lykke til.

    Lik

    • Å, kjære deg. Det gjorde meg vondt å lese kommentaren din. Så fryktelig leit å høre at det gikk galt nok en gang Hege. Og 48 timer!! Herlighet. Du er virkelig sterk. Vet du hva, nå tenker jeg at du må ha nådd det absolutte bunnpunkt. Det kan da ikke bli værre enn dette? Prøv å tenk det slik at du samler krefter til å få håpet tilbake igjen ❤ ta vare på deg selv! Stor klem ❤

      Lik

      • Nei verre en dette kan det vel ikke bli??? Den tanken vil jeg ikke tenke en gang. Lar tiden gå litt nå, så får vi se om det dukker opp noe motivasjon. Heldigvis, midt oppi det triste, så har vi iallefall ikke problemer med å bli gravide. Nå gjelder det bare å treffe et friskt egg 😉

        Likt av 1 person

  3. Karoline:
    Det er motiverende å høre at du kjenner deg igjen i det jeg skriver, og at det får deg til å føle deg mindre alene! Sånn er det for meg også, det å starte denne bloggen og slik «møte» så mange likesinnede har fått meg til takle alt dette på en mye bedre måte enn jeg tror jeg hadde greid hvis jeg hadde vært helt alene om alle tankene. Jeg heier videre på deg også, og blir glad av oppdateringer på din vei 🙂
    klem ❤

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s