Ruger på gullegget

I går fikk vi vite fra Rikshospitalet at egget de hadde tatt opp fra fryseboksen hadde overlevd opptiningsprosessen – og var klar til innsetting. Med et stort smil om munnen var det bare å kaste seg rundt til sykehuset, og forberede seg mentalt på det som måtte komme.

Selve innsettingen er veldig fort gjort. Embryoet blir ført inn i livmor med et tynt kateter, og så la legen hånden sin på magen min og smilte : «Nå er det der inne hvor det hører hjemme».

Det føles jo veldig rart å vite at man nå har et befruktet egg inne i seg. Faktisk et lite liv. Et liv hvor allerede nå det er bestemt om vil bli en gutt eller jente, med blondt eller brunt hår, blå eller brune øyne. Et liv som kan bli til et barn. Et liv som kan bli til alt vi noensinne har drømt om.

IMG_3564

Til tross for at omstendighetene nå egentlig er de samme som sist jeg satte inn et befruktet embryo, så føles det likevel annerledes. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje det var den naive optimismen som fylte meg sist da jeg umiddelbart hadde en god følelse. Kanskje er det den vonde erfaringen det hele endte med som nå gjør meg mer varsom. Men jeg jobber med meg selv med å være forsiktig positiv. Man har jo så lyst til å vite hva man kan gjøre for å forsikre seg om at det lille livet klorer seg fast, men det eneste man får beskjed om er å leve som om man er gravid. Altså er man egentlig gravid til det motsatte er bevist. Bare det i seg selv gjør jo det hele til en påkjenning hvis det ikke går veien, når du har gått rundt som du er gravid i to uker for så å kanskje ikke være det likevel.

Jeg har sterk tro på at det psykiske og fysiske ved kroppen henger tett sammen. Og selv om man ikke vet hva som gjør utfallet for om det fester seg eller ikke tenker jeg at det beste er å vite at man har gjort alt det man kan. Det er en så forferdelig følelse å gå å tenke i ettertid på om det var den ène tingen du gjorde eller ikke gjorde som kanskje gjorde utfallet. Til tross for at det sikkert ikke er så «svart hvitt», så handler alt om hva du selv kan leve godt med i ettertid.

IMG_3560

For min del forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å ha fokus på andre ting enn det som skjer inne i kroppen (utvilsomt lettere sagt enn gjort). Samtidig vil jeg jo legge forholdene så godt til rette som mulig, noe som for min del innebærer at jeg: Spiser ekstra sunn og næringsrik mat, holder meg i lett aktivitet så lenge formen tillater det (gjerne utendørs så jeg får litt ekstra tilskudd av endorfiner), tar multivitamin, tran og folsyre, reduserer koffeininntaket til et minimum, kutter ut mine vanlige smertestillende, unngår stress så godt det lar seg gjøre og holder magen og kroppen jevnt over varm og tilfreds.
I tillegg forsøker jeg å være ekstra snill med meg selv med å lytte til kroppens behov for ro og hvile.

Alt i alt tror jeg det er viktig at kroppen føler seg tilfreds og ivaretatt for at det skal ville huse et ekstra liv.

img_3146

Advertisements

13 thoughts on “Ruger på gullegget

  1. Masse lykke til! Har selv vært gjennom fem ferskforsøk, en sa og ett fryseforsøk før vi endelig fikk datteren vår. Vet selv at det ikke alltid var noe trøst å høre at andre fortalte at det klaffet for de til slutt, men det er faktisk veldig store sjanser for å lykkes tilslutt:-) Krysser fingrene for dere:-)

    Lik

    • Takk for det Hanne 🙂 det hørtes mye ut, men hvis det klaffet til slutt etter et frysforsøk er jo det veldig betryggende å høre 🙂 god påske! 😊🐣

      Lik

  2. Krysser fingrene for at vi kommer helt i mål begge to denne gangen.
    Håper endoen din oppfører seg bedre nå som du får progesteron i tillegg til progynova, min pleier å rette litt på seg da.

    Lik

    • Hvor er du i løypa nå Mona? Håper veldig på dine vegne 💜
      Heldigvis har smertene lettet litt nå som jeg også tar progesteron ja- takk og lov, trodde det skulle klikke for meg der en stund! 😷 godt å vite det er noen som vet hva det er snakk om 😊 god påske 🐣

      Lik

  3. Kjære deg 🌸
    Helt tilfeldig kom jeg over bloggen din denne uken! Nå har jeg lest alle innleggene dine og gurimalla, det er stort sett som å lese om meg selv. Jeg så glad for at du tør og velger å dele, og på den måten er du også min min stemme, om du skjønner!
    Det slår meg hvor viktig det er å vite at andre forstår, at vi er fler som står i det samme!
    For en reise dette er.. jeg har grått og ledd om hverandre gjennom lesingen av bloggen og jeg skal fra nå av være enda mer åpen om vår ufrivillig barnløshet! Du og bloggen din har gitt meg mot, styrke og stolthet! Jeg er så glad jeg » fant deg» akkurat nå, når fightern i meg har gjemt seg og håpet sluknet! Det skal kjempes videre, gun’ne på! Det skal gå! For oss, for dere, for alle oss ufrivillig barnløse! På en eller annen måte skal vi bli mødre, foreldre, ikke bare i hodet, men på ordentlig!
    Igjen, jeg takker for åpenheten deres og sender varme tanker til deg, samboern og gullegget 💛 Gleder meg til å følge dere videre🌸

    Likt av 2 personer

    • Så hyggelig å lese Stine! 😊 det er alltid veldig godt å vite at ordene mine når ut til noen som trenger å føle seg forstått og respektert for den kampen de står i. Tusen takk for så varmende tilbakemelding! 💜Hold meg gjerne oppdatert for hvordan det går videre med deg 😊
      Masse lykke til fra et mammahjerte til et annet 💕 god påske 🐣💐

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s