I dag er det rugedag 8. Og det er først på mandag – om seks dager, at jeg skal på sykehuset for blodprøve.
Men tida har faktisk gått fortere denne gangen. Kanskje er det fordi jeg har blitt flinkere til å holde ting litt på avstand. Kanskje er det fordi det har vært påske og hverdagen har vært mindre rutinepreget. Jeg vet ikke.Men det jeg vet er at dette er en skikkelig emosjonell berg- og dalbane, og uansett om jeg prøver hardt å ikke tenke på det – så gjør jeg jo det. Hele tiden. I det ene øyeblikket er jeg i himmelen av optimisme, i neste øyeblikk i den pessimistiske kjelleren.
Ellers er det lite nytt å melde fra rugehøna:
- Symptomer: Nada. Bare masse bivirkninger fra hormonene jeg propper i meg. Men jeg har blitt ekstremt varm! (har målt temperaturen til 38,2 tre ganger)
- Positiv følelse: 65% (men med bølger av 0% titt og stadig)
- Antall hikstegråtutbrudd: 2
- Antall hormonelle *kjefte-gråte-le om hverandre* utbrudd: mista tellinga..
- Antall tester tatt: 1 (…)
medhjertetihaanden 
Sååååå spennende!!!! Lykke til med siste venteinnspurt 😉 her er det 1 dpo, å maaange laaaaange dager i vente.
LikerLiker
takk 🙂
Lykke til med ventinga di også 😉
LikerLiker
Huff, den perioden er den verste synes jeg… Sender deg mange positive tanker og en haug med klemmer. Håper dere lykkes<3
LikerLiker
ja, det er en tålmodighetsprøve altså. Men heldigvis synes jeg det går bedre nå enn forrige gang, da var det tortur.
Tusen takk for positive tanker og klemmer 🙂
❤
LikerLiker
Hei! Har fulgt bloggen din en stund nå, og ville bare si masse lykke til, og at jeg krysser fingrene for deg/dere! Håper det holder hele veien til mål denne gangen 🙂
LikerLiker
Hei Ine, så hyggelig!
Tusen takk 🙂
LikerLiker
Heidu🌸 aiai, den ventetida… Jeg må vennlig flire litt av punktene dine, igjen kjenner jeg meg igjen! Om en ukes tid starter vi på nytt ivf forsøk! Det er rart, for kort tid siden så tenkte jeg «hvordan i all verden skal jeg klare en runde til», men så blir det, ved erfaring til at etter jeg tar den tlf til Ullevåll, sykluser regnes ut og resepter er påvei i posten, ja, så er vi igang! Da skyter tydeligvis en sånn «nu kjør vi» mekanisme inn! Det går så slag i slag fra man beg å sette sprøyer til man plutselig sitter som ei fortumlet rugekasse og venter på å tisse på den berømte pinnen! Ja, det er vel sånn ca der du er nå🌸 sender dere all mulig positive og varme go’vibber 🙏 vente og rugetid er ingen spøk 💜 ta vare på hverandre 💜
LikerLiker
Å, så spennende Stine. Masse lykkestøv sendes din vei til neste forsøk! 🙂
Kjenner igjen følelsen, men etterhvert går det vel automatikk i det – til tross for at forsøkene tærer på både kropp og sjel. Håper dette forsøket blir det siste (hvertfall for en stund) for oss begge to ❤
LikerLiker
🌸💜
LikerLiker
Følger spent med. De siste dagene av rugingen pleier å gå meg på nervene. Håp, pessimisme, håp, pessimisme osv, osv. Ofte har det kjentes ut som hodet skal sprenges og jeg har gått rundt meg selv.
Krysser fingrene.
Mona9
LikerLiker
Er omtrent der jeg er nå også Mona.
Klarer ikke å lande på noe som helst, og alle smertene gjør jo at man til slutt tenker at det umulig kan overleve noe der inne i magen. Men, nå går det heldigvis fort til mandag!
Tusen takk for fingerkryssing 🙂
LikerLiker
Hei! Kom tilfeldigvis over deg og har lest hele bloggen 😊 må si jeg kjenner meg igjen i hvordan du tenker og reagerer på det som skjer både mht forsøk og det å skulle ha et fullverdig liv uten barn. Nå skal det sies at det ordnet seg for oss uten noe forsøk, men vi hadde en kronglete veg til å få skattene våre (vi har vært så heldig å få storebror og lillesøster… Til slutt…) ønsker dere masse lykke til over helgen! Skal følge dere hele veien til mammahjertet ditt bobler av mammalykke! Jeg har trua!!
LikerLiker
Hei! så hyggelig og velkommen hit 🙂
Tusen takk for lykkeønskninger og gode ord ❤ 🙂
LikerLiker