I går hadde en av mine beste venninner babyshower. Der var ikke jeg.
Ikke fordi jeg ikke unner henne av hele mitt hjerte en fantastisk hyllest av både henne som vordende mor og det lille livet som snart blir født inn i vårt liv.
Men nettopp derfor.
Jeg hadde vært med på planlegging og arrangering av det hele. For jeg ville jo at alt skulle bli perfekt. Men for at det skulle bli perfekt måtte jeg tilslutt trekke meg selv ut.
Hadde jeg vært der hadde hun sett forbi mitt strålende glade smil og rett inn i de triste øynene mine. Hun hadde sett at jeg diskré hadde lurt meg unna på toalettet mens ingen så, for å svelge unna tårene og tankene som presset på. Og hun hadde ikke klart å stråle like mye som hun fortjener.
Egentlig hadde jeg termin kun tre uker etter henne. Og dette var noe vi skulle dele sammen.
Men i går var det hennes dag. Og den ville jeg ikke legge en demper på.
*****
Nå var det ikke sånn at jeg satt hjemme mens dette foregikk da, da hadde jeg nok ikke klart å holdt meg borte. Men vi fikk heldigvis ombooka ferien vår, den vi måtte avlyse når den siste aborten inntraff. Og nå er vi i herlige Thailand!
Jeg kjenner at det var en nødvendighet å rive seg litt bort fra verden akkurat nå, og la dagene bli fylt av andre ting enn sykehusbesøk, medisiner og babyplaner.
Nå skal vi ha full fokus på å pleie kropp,sjel og kjærlighetsliv.
Og så er jeg snart kampklar igjen.
medhjertetihaanden 
Nyt flotte Thailand og hverandre, det er godt å bare dra bort og rømme fra alt noen ganger, ta en velfortjent pause.
Mona9
LikerLikt av 1 person
Tusen takk Mona
LikerLiker
Hei.
Jeg lurere på om du jobber turnus? Vi ble gravide i januar og mistet i mars. Har selv endometriose og lurer på om tredelt turnus er ugunstig om man i utgangspunktet sliter med å bli gravid?
LikerLiker
Hei! Interresant spørsmål det der. Jeg pleide å ha en nattestilling,men fikk da beskjed fra legen når vi hadde strevd en stund for å bli gravide, at det var den første tingen jeg burde gjøre noe med. Om det er konkret forskning som ligger bak er jeg ikke sikker på, men jeg har forstått det som om det kan være lite heldig hvis man har problemer med å bli gravid.
Nå er jeg i todelt turnus, altså dag og kveld.
Ønsker deg masse lykke til!👍💙
LikerLiker
Hei Bente-Lill,
Vet ikke om du husker meg – jeg skrev til deg tidligere og vi har på mange måter opplevd så mye av det samme. Graviditet ved første IVF-forsøk, MA i uke 9 for min del, alle følelsene og sorgen knyttet til dette prosjektet. Jeg følger deg på veien og har lest om dine siste måneders oppturer og nedturer. Dette er bare beintøft – og jeg håper vi begge vil lykkes en gang!! Helt ufattelig at dere skulle måtte oppleve ennå en MA. Jeg tenker likevel at det er så gode sjanser for at dere skal lykkes siden du har blitt gravid ved begge forsøkene dine! 🙂
For min del hadde jeg ingen egg på frys, så har gjennomgått et nytt ferskforsøk som endte i negativ test (muligens en kjemisk graviditet). Neste forsøk for min del blir frys. Våre veier fortsetter på mange måter å følges, jeg sitter nå med hjertet i halsen for om vi rekker dette frysforsøket før Riksen tar sommerferie (og leste at du hadde samme utfordring knyttet til påske). Jeg har derfor et helt konkret spørsmål til deg: Hvor mange dager måtte du gå på progynova før du kunne sette inn fryseegget? (Man starter vel første syklusdag på progynova, gjør man ikke?)
Synes det hørtes så fint ut at dere har reist til Thailand for å slappe litt av. Det komiske er at vi også bestilte oss tur til Thailand for å rømme fra alt det vonde her hjemme(!) Vi hadde noen fine uker der tidligere i vår, og det er vel de eneste ukene siden aborten der jeg klarte å få litt avstand til all sorg og bekymring. Håper du/dere kan få det samme og har gode dager i smilets land 🙂
LikerLiker
Hei Karoline! Jeg husker deg 🙂
Så merkelig å høre at veiene våre har vært såpass like! Selv om jeg ikke unner deg alt dette vonde, er det jo likevel godt å få bekreftelse på at vi er fler. Akkurat nå føles det som om jeg er den «eneste» som ikke har lykkes enda – selv om jeg jo egentlig vet at det ikke er sånn.
Man begynner på progynova første mensdag ja. Jeg mener jeg gikk 11 dager på progynova før de satte inn fryseegget – men fikk forståelsen av at det nesten bare var «flaks» at livmorslimhinnen var «ferdig» da. Det var visst mer vanlig med 14-20 dager slik jeg forstod. Men sånt er jo individuelt, og jeg angrer meg ikke for at vi valgte å prøve å rekke det – noe vi jo også gjorde.
Ønsker deg masse lykke til videre kjære deg ❤
LikerLiker
Hei igjen,
Takk for svar og info 🙂
Kjenner til følelsen av å føle seg alene, ja.
Blir ikke noe forsøk på oss før sommeren, mensen måtte kommet i går om vi skulle rukket det – noe den ikke gjorde :*( Føles som det meste jobber i mot oss, får håpe høsten blir bedre enn denne forferdelige våren.
Ønsker deg masse lykke til også og håper du får en fin sommer!
LikerLiker
Så fin blogg du har, Bente-Lill. Ønsker deg masse lykke til og håper inderlig du får lov til å få drømmen din oppfylt snart. Klem fra Ida Martine
LikerLiker
Tusen takk for det 🙂
LikerLiker
Har du blitt sjekka for leiden mutasjon bente lill?
LikerLiker
Nei, det har jeg ikke. Har forstått det som at det er en vanlig del av utredningen man kan få etter tre aborter?
LikerLiker
Tror nok du kunne fått det nå og om du hadde spurt. Jeg fikk positiv på den prøven nå, å legen mente det var grunnen til mine aborter. Startet på blodtynnende nå. Men muligens for sent til å redde denne 😦
LikerLiker
ok, takk for tips Hege. Da skal jeg undersøke det nærmere!
LikerLiker
Hei igjen!
Når jeg leser dette innlegget så kjenner jeg meg igjen. Dette med at andre får barn, og ikke en selv det er en tung lengsel som sitter i hjerte. Jeg har skrevet innlegg til deg før og fortalt at jeg har vært gjennom en IVF-behandling som ble negativ. Det var en skikkelig nedtur. Veldig mange av de rundt meg har fått barn også, både nære venner og litt mer fjerne. For noen dager siden fikk søsteren til min kjæreste barn og vi var å så barnet bare en time gammelt. Innvendig knakk jeg helt sammen, tårene trilla og jeg var så innmari trist, men såklart kjempeglad på hans søsters vegne.Jeg så kjæresten min glødet over å ha blitt onkel, det fikk meg til å tenke på hvordan han vil bli som far. Babyen var bar så utrolig liten og perfekt. I ettertid har jeg vært veldig emosjonell, tårene kan komme når som helst. Det er tungt. Savnet etter barn er uutholdelig innimellom. Spesielt når FB og alle rundt deg popper ut barn i hytt og pine.
Jeg skal snart begynne på IVF runde nr 2,,by the way. Jeg føler jeg ikke har tid til å vente mellom behandlingene lengre enn absolutt nødvendig. Med diagnosen alvorlig endometriose er jeg nesten redd for å menstruere i det hele og det store, i og med at mensturasjonen ødelegger meg mer og mer innvendig. I mens jeg venter på medisiner tar jeg Maca og Vitex, urter som virker hormonregulerende over tid. Jeg må prøve alt, har lest at flere har fått barn ved å ta disse urtene. I tillegg går jeg til akupunktur, men nå har akupunktøren ferie. Det er kjipt. Men men.
Synes det er så fint at du skriver en blogg om dette temaet, føler jeg har en arena jeg også kan lufte litt tanker. Det er ikke så mange rundt meg jeg kan snakke om dette med.
LikerLiker