Forrige uke skulle jeg blitt mamma. Den første terminen var 6 august. Men istedet har jeg ventet på at menstruasjonen skulle komme. Ironisk nok.
For noen dager siden kom den, og slo meg i bakken som alltid. Men da er tredje forsøk offisielt igang, og jeg fikk begynne på medisinene for å klargjøre kroppen for fryseegget som ligger på Riksen og venter. Jeg er glad for at det skjer noe igjen, og jeg føler meg klar. Men jeg er langt ifra like optimistisk som jeg har vært ved de tidligere forsøkene. Det er så mange fallgruver, og jeg er så lei av å falle. Drømmen om å bli mamma føles som akkurat det – som en drøm. Om det ikke er en uoppnåelig drøm så føles den hvertfall lenger unna enn noengang. Det å skulle bli mamma føles som noe som skjer alle andre – bare ikke med meg.
Men jeg kan jo ikke gi opp heller. Så hormonkarusellen er igang, nok en gang. Allerede på torsdag skal vi på sykehuset for ultralyd for å se hvordan kroppen har respondert på medisinene. Kanskje blir det egginnsetting allerede på fredag.
Og hvordan jeg reagerer på hormonene denne gangen spør du? Vel, her om dagen kjørte vi forbi et pinnsvin som var ihjelkjørt og jeg begynte å gråte. Sånn ekstrem hulkegråt liksom. I flere minutter. Det sier vel kanskje nok.
Er det ikke når man har gitt opp håpet at ting endelig ordner seg da 😉 Håper alt går etter planen nå, å du går inn i rugeperioden på fredag!!! Alle gode ting er tre! Følger veldig spent med ❤
LikLik
Jeg håper du har rett i det Hege 😉
LikLik
Håper at det går hele veien til gull denne gangen 🍀
Skjønner du er mer avmålt denne gangen, det er nok naturlig.
Og sånn til slutt, ekstra hormoner er noe dritt!
Mona9
LikLik
Tusen takk Mona! Håper også det går bra med deg!! ❤
LikLik
Ønsker deg masse lykke til 🙂 🙂 om håp må jeg si Ved min forrige insemineringsrunde begynte jeg å snakke med legene om «neste gang» og om åpningstider hos klinikken i ferien. Hun sa jo da bare «vi håper jo det ikke blir en neste gang», må si jeg ble litt paff da. Jeg klarer jo ikke håpe like mye hver gang, det er vel naturlig for andre par også at man ikke går rundt med sommerfugler i magen etter hvert eneste forsøk. Man må beskytte seg det man kan, så jeg lever for » neste gang» til det motsatte er bevist.
LikLik
Kjenner meg igjen i det Tufsla. Jeg er egentlig en veldig optimistisk person, men møter meg selv litt i døra når det kommer til dette. 😉 Tusen takk for lykkeønskninger!
LikLik
Jeg er så imponert over deg! ❤ Det virker som du reiser deg gang på gang, til tross for den inderlige smerten som det påfører deg! Det føles nok vanskeligere og vanskeligere for hver gang, og håpet forsvinner nok også litt. Det var iallefall slik jeg følte det også, men når jeg minst hadde ventet det og "gitt opp" for en periode i vår så skjedde vårt lille mirakel, og han kommer forhåpentligvis i desember! Det er nok også spesielt sårt å tenke på at du etter planen skulle vært mamma nå. Det gjør det nok ikke lettere! Jeg føler med dere spent, og krysser alt jeg har for at alle gode ting er tre for dere! ❤ Masse lykke til!! 🙂 ❤
LikLik
Tusen takk Ingrid 🙂 Er veldig glad for å høre at alt fortsatt går bra med deg og deres lille mirakel! ❤ Lykke til videre til deg også!
LikLik