Hormontroll

Nå har jeg brukt nesesprayen synarela i 3,5 uke for å nedregulere kroppens egen hormonproduksjon. Og jeg er vel igrunn så langt inni overgangsalderen som man kan komme uten å – ja, faktisk være gammel nok til å være i den.

Det positive med dette er at jeg kan kjenne at nesesprayen virker! Tanken er nemlig at nesesprayen skal midlertidig «tørke inn» noe av endometriosen før forsøket, og det er tydelig at sprayinga tre ganger om dagen ikke bare fører med seg hodepine, tretthet, humørsvingninger og hetetokter – men også reduserer magesmertene. Noe som er veldig deilig! Og jeg forsøker å nyte det så mye jeg kan. For allerede på onsdag begynner nemlig medisinene for alvor, og da må jeg regne med at denne lykken forsvinner. Da er det dags for stimulering, hvor daglige injeksjoner skal sette eggstokkene i høygir. I en vanlig syklus modnes det vanligvis bare ett egg, mens disse injeksjonene vil gjøre at kroppen modner mange egg samtidig.

20150914_141157

Og hvordan går det egentlig med det lille hormontrollet denne runden lurer du?
Vel. Jeg vil nå påstå at jeg ikke merker så mye av humørsvingningene, og har det igrunn ganske så greit i min egen galskap. Men, klok av skade, skal jeg strekke meg til å innrømme at jeg også kan ta feil.
For mannen er nemlig merkelig stille.
Vanligvis går jo en diskusjon to veier, mens jeg nå kan snakke og kverulere og diskutere – ja egentlig bare til meg selv. Og når jeg stopper for å trekke pusten ser jeg bare et ildrødt ansikt ved siden av meg med en munn som er snurpet sammen som en godt pakket tursekk. Og det er jo veldig ålreit å vinne alle diskusjoner, for all del. Men altså ikke helt vanlig her hjemme hos oss.

Likevel var det først i dag jeg innså at jeg kanskje er hakket mer surrete enn vanlig. I dag stjal jeg nemlig handlevogna til en annen i butikken. Og sånt kan jo skje, for all del. Men tingen var bare at den var nesten halvfull allerede når jeg tok den, og likevel gikk jeg lykkelig uvitende rundt og fortsatte å fylle den opp uten å nøle. Først når jeg kom frem til kassa og skulle betale for de tre kartongene med melk(som jeg ikke drikker, by the way), og de to store bleiepakkene (ehh ja..) da ei litt smådesperat dame kom nærmest joggende mot meg med et : «Unnskyld! Unnskyld meg assa, men jeg tror kanskje du har tatt handlevogna mi!» Og om jeg ikke var varm av hetetokter og rødblussete i kinna fra før…

7046b4ba34bf165671307b7ce129c39b

Men all hormongalskap tiltross, er jeg ved godt mot. Utrolig nok kjenner jeg på mer optimisme enn jeg har gjort på lenge. Ja, faktisk så våger jeg å håpe på å bli gravid om en to ukers tid. Jeg våger å håpe på en fin liten babybump til jul, og jeg våger å håpe å bli mamma om sånn cirka 9 måneder. Det er deilig å kjenne på håpet igjen.

Men samtidig gjør det meg littegranne redd.
For all erfaring jeg har på feltet tilsier jo noe ganske så annet.

Men så går det jo så bra for så mange. Og overalt får jeg høre at det også for oss må gå bra tilslutt. Men når er tilslutt da? Er det nå, eller er det om ett år? Eller fem, eller ti?
Jeg vet ikke. Og det vet jo ikke du heller. Men det jeg vet, er at det er godt å glede seg litt igjen.

Så uansett hvordan det ender tilslutt : gleden over å glede seg til noe kan ingen ta fra deg.

Advertisements

12 thoughts on “Hormontroll

  1. Åh, så fint å høre at du kjenner håp igjen 🙂 Sitter på bussen med tårer i øynene.. Og smiler samtidig siden du skriver så godt.
    En venninne ble akkurat gravid etter syv års prøving.
    Heier på dere jeg også.:)
    Og når du snakker om hormontroll, vet jeg akkurat hva du mener 😉 Klem

    Lik

  2. Hei!
    Så hyggelig å lese at du har litt tro denne gangen. Jeg holder fortsatt fingre og tær krysset….hadde vært en stor glede om det gikk din/deres vei denne gang.

    Samtidig som du skriver om din prosess, så benytter jeg sjansen til å dele min. Jeg er (som tidligere skrevet) på runde 2. I går var dagen for uttak. Etter å ha blitt stimulert med både puregon og menopur denne gangen, skulle man tro at det var massevis av egg som poppet opp. Jeg håpet og hadde tro jeg. Da jeg lå der for uttak og første glass ble tappet hørte jeg fra labben «nei», altså ingen egg. Men, det var flere forlikker å ta av. Andre gang det samme. Tredje gang det samme….da begynte jeg å gråte. INGEN EGG??? Tenkte jeg inni meg mens jeg tviholder i min kjæres hånd. Han også ble veldig trist. Fjerde gang var det bare blod for de måtte inn i endometriosen for å få ut de siste. Jeg gråt og gråt. Plutselig mens jeg lå der, tårevåt og tenkte at dette ble skandalerunde så hørte jeg «ja»….hurrsaaaaaa!!! Et egg til oss…en skjønn liten celleklump…så hærlig. Jeg jublet i mitt tårehav. Så fikk vi et «ja» etterfølgende av..»to»….jabbadabba duuuu det gikk enda en gang….og i dette kaoset av tårer og syntetisk morfinrus fikk jeg med meg at det endelige resultatet var samme som sist,nemlig 4 egg. Jeg var veldig glad.
    Hvordan går det nå da? Joda jeg har en del smerter etter inngrepet. Kjenner det stikker veldig. Har vondere enn sist. Men eller drømmer jeg om at kanskje 2 egg kan klare å bli befruktet denne gangen. Jeg lever uansett i håpet. Innsett onsdag…dommen for antall befruktede faller da….grugleder meg.

    Lik

    • Uff, dette hørtes ut som en karusell av følelser Kristin, og helt enig i hva du skrev forrige gang om at livet virkelig ikke er for pyser! Jeg har forstått nå at jeg virkelig ikke ante hva jeg gikk til da vi startet denne prosessen. Men vi må jo håpe at det blir så innmari verdt det tilslutt.
      Så godt å høre at dere fikk ut fire egg tilslutt!! Hvordan har det gått med eggene i dag?
      Sender mange gode tanker ❤

      Lik

      • Hei igjen!
        Så hyggelig at du bruker tid til å svare, det setter jeg stor pris på. Så, tusen takk.
        Denne gangen var mer eller mindre som en kopi av forrige gang. Bare ett egg ble befruktet og satt tilbake. Men det rare er at det gjorde mer vondt både på uttak og innsetting. Legen måtte virkelig jobbe litt for å få det inn. Sist gang var det gjort ved et svup. Fikk med meg et bilde av lille celleklump, det var litt hyggelig. Dette var 4 delt, mens det sist gang var 5-delt. Neste gang snakker de om å eventuelt befruktet eggene i labben. Virker nesten som at min tilstand er litt forværret….vet ikke om det stemmer altså. Mulig noe jeg bare innbiller meg. Jeg får en følelse av at legene ikke tror det vil gå heller
        heller…de sier det ikke direkte men. Eller det kan være jeg som er hormonell og emosjonell og tolker tonefall og det som sies i negativ retning.
        Uansett så er et frø plantet nå og jeg ber om at det skal feste seg og bli en liten jente/gutt. Time wil show.

        Lik

  3. Så godt å høre at du har funnet håpet igjen. En venninne av meg hadde to MA på rad før det endelig gikk, nå har hun to nydelige gutter! Jeg krysser alt jeg har for at det går bra for dere denne gangen.

    Lik

  4. Krysser fingrene for dere 🍀🍀🍀
    Håper det holder hele veien til mål denne gangen.
    Det er så utrolig flott at du deler reisen med resten av verden.
    Mange gode styrkeklemmer til dere.

    Mona9 😉

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s