Blod, svette og tårer

For syv dager siden startet jeg opp med injeksjoner for å stimulere eggstokkene, i tillegg til injeksjoner med blodfortynnende, prednisolon tabletter og tre daglige doser av nesespray.
Jeg kan bare si med en gang at dette krever sin kvinne.

2015-09-21 14.38.53

Altfor tykke nåler selv for sykepleier`n!

Den siste uka har vært tøff, og etter en hard arbeidshelg gikk jeg på en skikkelig smell hvor kroppen bare sa stopp. I flere timer bare gråt jeg, uten å klare å si hva som var galt. Alt var bare galt.
Det er så lett å glemme hvordan det føles når kroppen skal gå gjennom så mange prosesser på så kort tid. Og selv om jeg jo husket at jeg synes det var tøft sist, så husket jeg ikke at det var SÅ tøft. Og heller ikke hvordan det føles.
Følelsen av at eggstokkene vokser i rekordfart – at det sprenger for hver bevegelse man foretar seg. At det kjennes som om de vrir seg rundt seg selv hvis du beveger deg for hurtig eller strekker deg. En hodepine uten like, som til og med solbriller innendørs ikke kan temme. Hetetokter som gir feberfantasilignende mareritt hver natt og gjør at man A L D R I får sovet ut. Du blir fjern, som flue på veggen til ditt eget liv. Humørsyk. Og en sult som ikke kan temmes om man så hadde bodd på en døgnåpen Mc`donalds restaurant. (Ble sulten igjen bare av skrive det faktisk.)

Som sykepleier visste jeg at prednisolon er en medisin man ikke skal tulle med, og jeg visste også at man lett kan legge på seg og bli «rund» overalt. Men at det kunne gå så fort a gitt! Den eneste passende illustrasjonen på hvordan jeg føler meg er slik:

a7fd693334589a70b4628e762a1f51fe

 

Men, nå er jeg ferdig med klaginga. Lover.

På fredag skal vi på ultralyd for å se hvordan eggstokkene har respondert på stimuleringen, og om foliklene er både mange nok og modne nok. Hvis alt er på stell reiser vi til haugesund i helgen og egguthenting på mandag. Og jeg må si jeg har litt forventninger.
Forrige gang fikk vi beskjed om at eggstokkene mine var veldig lett stimulerte, og etter bare en uke med injeksjoner fikk vi ut 7 egg. Denne gangen bruker jeg injeksjonene både i en høyere dose, og i flere dager enn sist, noe som jo naturlig nok øker forventningene til innhøstingen(..ja, det heter faktisk det!)

Men, klok av skade er jeg også en smule engstelig for å bli overstimulert, noe som i verste fall kan føre til at vi må avbryte forsøket før vi får tilbakeført egg. Overstimulering vil kort fortalt bety at eggstokkene fortsetter å vokse til store appelsiner, magen vokser, og det blir økt væske i bukhulen som presser på..alt. Sist ble jeg lett overstimulert først etter at jeg ble gravid, og da vil det kun være ubehagelig – men ikke skadelig for fosteret. Ettersom jeg ble det sist er det nesten så jeg regner med å bli det nå også, men jeg håper da så inderlig at det lar vente på seg til etter at vi har fått tilbakeført egg så ikke forsøket bli avbrudt. Nå synes jeg pokker meg det er vår tur til litt medvind. Og jeg har aldri kjempet så hardt (blod, svette og tårer får en ny betydning) for noe i hele mitt liv.

 

Advertisements

7 thoughts on “Blod, svette og tårer

  1. Krysser labbene for dere ❤
    Du skriver så godt, så nært og så flott ❤
    Takk for at du gir meg lov til å lese om reisen.
    Klemmer fra Lene

    Lik

  2. Det høres jo veldig ubehagelig ut med den pednisolonen! Uff, hva man skal igjennom for å få til babydrømmen… Men det blir jo så verdt det til slutt såklart 🙂 Jeg lurte på en ting, er du med i noen samtalegruppe for ufrivillig barnløse? Eller vet om noen på Sør/ østlandet? Har følt litt på det i det siste, at det hadde vært fint å møte andre i samme situasjon.

    Lik

    • Hehe, ja, men prednisolonen gjør meg bare sulten og litt ekstra rund da 😉 Så den er ikke den verste. Er kombinasjonen av alt som er litt hardt for kropp og sjel. Men ja, alt blir nok verdt det til slutt 🙂
      Jeg har ikke vært med i noen samtalegruppe nei, men det høres ut som noe som kan være veldig gunstig. Nå er jeg heldig og priviligert som har så mange flotte lesere i samme situasjon som både skriver til meg, vil snakke og spørre om ting og som også jeg kan spørre/snakke med tilbake, så det hjelper veldig for min del. Det er hvertfall viktig at når du føler på det nå, at du tar tak i det, for det er ikke sunt for noen å la ting bygge seg opp ❤ Hvis du melder deg inn i ønskebarn, tror jeg kanskje noen på forumene der tar iblant initiativ til å møtes iblant? 🙂

      Lik

  3. Her krysser vi fingrene for dere 🍀
    Håper dere sitter med et mirakel i armen om 9 mnd!
    Jeg syntes forsøkene ble tøffere og tøffere gang for gang jeg. Det siste nå var det psykisk tøffeste, men der var det jo andre bakenforliggende grunner hos.
    Mona9

    Lik

    • Tusen takk Mona 🙂 Det håper jeg også!
      Kjenner meg igjen i at det blir tøffere for hver gang ja.. Men at det ble ekstra tøft for dere etter hva dere var igjennom er jo veldig forståelig. Jeg håper det går fint med dere nå ❤

      Lik

      • Alt vel her nå. Jeg kan med sikkerhet si at mine dager som IVFer er over nå, med en lykkelig avsluttning.

        Nå håper jeg for dere, og alle andre som holder på ferden. Gi aldri opp drømmen.

        Klemmer

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s