Tør man håpe?

Den siste uken har vært en av de verste ukene siden hele ivf-karusellen begynte. Jeg har vært så full av følelser at jeg ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg. Dette fordi det dukket opp graviditetstester i postkassa vår, så altfor tidlig. Og jeg har lært at jeg har tidvis dårlig viljestyrke.

De to gangene jeg har blitt gravid har jeg nemlig hatt en så sterk følelse av at jeg har blitt gravid at jeg nesten ikke har vært nervøs for å ta en test. Kroppen har ropt det til meg, jeg har drømt om det, hatt symptomer og vært rolig og sikker. Jeg har testet tidlig positivt. Begge gangene.

Denne gangen – ingenting. Ingen god følelse. Ingen drømmer. Ingen symptomer. Og ingen positiv test. Dagene sneglet seg av gårde, og jeg lå våken natt etter natt med klump i halsen for hvordan i alle dager jeg skulle klare å gjennomgå et forsøk til. Og ikke minst bekymringene; har vi råd til et forsøk til? Jeg har aldri vært så nær ved å gi opp som jeg har vært denne gangen. Ved enhver babyreklame som kom på tvskjermen gråt jeg. Følte meg idotisk. Men drømmen føltes så uendelig langt unna. Skal man sette punktum nå?

I går hadde jeg nesten slått meg til ro med at det hadde gått i vasken. Jeg forberedte de som spurte på at dette nok ikke kom til å gå. Jeg var livredd for at folk skulle ta for «gitt» at jeg ble gravid igjen, når jeg var så sikker på at jeg ikke kom til å bli det. Presset ble for stort. Og jeg kunne kjenne at kroppen ikke klarte å leve opp til det. Til tross for at presset kun kom fra meg selv.

Er det ikke forferdelig hvor mye man kan torturere seg selv?
Noen sa til meg en gang at det viktigste man kan lære i livet er å være sin egen bestevenn. At man snakker til seg selv på samme måte som man ville snakket til sin beste venn. At man støtter seg selv på samme måte som man ville støttet sin beste venn. At man simpelten er snillere med seg selv.
Der har vi nok mange noe å lære, og jeg skal være den første til å stille meg i kø.

I går fikk jeg nemlig en positiv test. Den var svak. Men den var positiv. Mot alle odds, føltes det som.
Jeg klarte ikke juble. Jeg var helt sikker på at det var en kjemisk graviditet. Noe som oppstår noe egget såvidt fester seg, for så å slippe taket igjen. Likevel dukket det opp et lite håp. Kanskje?

I dag var den store testdagen. Og det er jo en grunn til at klinikken setter opp en dato du skal teste og advarer deg mot å teste før. Nå har jeg lært det. Etter en veldig urolig natt skalv jeg så mye på hendene at jeg holdte på å miste testen i doskåla.
Snapchat-2984691112883768748Men positive tester lyver ikke. Og hvertfall ikke når man tar tre. (jada, klarte ikke dy meg.)

Det føles utrolig å kunne si ,at jeg for tredje gang på under et år, faktisk er gravid!

Snapchat-4688630007713590199Jeg er fortsatt veldig engstelig. Jeg synes nemlig at testene var litt svake. Men etter flere samtaler med den nydelige, moderlige sykepleieren på klinikken fikk jeg streng beskjed om å forsøke å glemme alt det vonde som har skjedd å se fremover. «Dette skal gå bra! Dette er jo kjempe kjekt Bente-Lill!!»

Jeg er selvfølgelig glad, men også livredd. Av erfaring vet vi at så altfor mye kan gå galt, og det føles helt merkelig å tenke at det faktisk også fins en mulighet for at alt kan gå bra. Og selv om testene roper til meg, har jeg fortsatt en dårlig magefølelse. Er det kun av dårlig erfaring, eller ligger det noe annet bak?

 

Snapchat-4056198019129342278

Vi håper så inderlig sterkt at det denne gangen, tredje gangen, skal være vår tur ❤

Advertisements

15 thoughts on “Tør man håpe?

  1. Ååh nå ble jeg glad! 😊 Så fantastisk kjekt å lese!❤️ Gleder meg til å følge deg på veien videre, som jeg regner med ender opp med en liten baby i armene om ca 36 uker😊 Kan lesere legge deg til på snap?🙈

    Lik

  2. Så glad på deres vegne ❤❤❤ Krysser fingrene for at dette går veien og at dere har ønskebarnet deres i hendene deres neste år :)😍

    Lik

  3. Gratulerer så mye, nå ble jeg glad! Sitter her og gråter litt av glede på dine vegne (don’t judge me, jeg er litt sensitiv sånn). Jeg krysser fingrer og tær og alt jeg har for at dette går veien. Venninna mi som hadde to MA under beltestedet var ganske nedslått da hun ble gravid for tredje gang, tenkte det bare handlet om tid før det gikk galt igjen og opplevde mye negative følelser, turte ikke glede seg osv. Men heldigvis gikk det bra den gangen og neste, og forhåpentligvis blir det slik for deg også.

    Lik

  4. Det er jo fantastisk 🙂 gratulerer så mye!

    Tar meg selv i å ville si til deg alle ting som folk sier til meg «dette går bra», «denne gangen må det jo bare bli baby», «tenk positivt». Men det aner meg at du også kanskje har et litt tvetydig forhold til slike velmenende kommentarer 😉 Jeg sier heller, fra dypet av mitt hjerte «MASSE lykke til». Håper vi får følge deg hele veien frem!

    Lik

  5. Hei.-) har fulgt bloggen din jevnlig og vil si gratulerer så mye! ønsker deg masse lykke til i månedene som kommer. leste forrige blogginnlegg mens jeg gikk å ventet på å teste etter inseminering og kjente igjen alle tankene altfor godt. Har selv endometriose og vet godt hva den gjør med kroppen og psyken. men igår lyste to streker mot meg også! så får vi håpe spirene holder seg fast hele veien.

    Lik

  6. Å hjelpes meg, nå blei jeg såååååå glad!!!! Alle gode ting er tre, å kanskje er det to??? Nydelig!! Gratulere å masse lykke til fremover ❤

    Lik

  7. Kjære Bente-Lill❤️
    Jeg følger med dere og krysser alt jeg har!
    For oss er alt lagt på vent mens jeg jobber med å få helsa på plass! Jeg har kobla alt ut så lenge, dvs jeg er fortsatt ufrivillig barnløs og får klask i panna i glimt selvfølgelig!
    Det jeg vet er at, når vi starter opp igjen, vil dine innlegg bety masse for meg, igjen, som alle de andre gangene vi har vært i håp, frykt og sorg… Gud forby sistnevnte 😳
    Forskjell fra deg og meg er at du har blitt gravid, og mistet😔 jeg har aldri vært gravid, tross like mange forsøk..
    Like tungt er det nok på hver sin måte!
    Jeg gruer meg til oppstart og å stålsette meg til disse fryktelige berg og dalbaner dette innebærer, godt jeg har dine fine, ærlige og nære innlegg jeg kan støtte meg til, når tiden er inne❤️
    Jeg håper inderlig det er deres tur nå🙏🏻
    Klem fra Stine 🌸

    Lik

  8. Hei 🙂

    Gratulerer så masse med positiv test!! Og for en fin blogg du har! Skulle ønske jeg hadde funnet denne bloggen mens vi slet oss gjennom det som føltes som en «never ending» IVF karusell. Er per i dag gravid med tvillinger som ble til i varmeskapet på klinikk Hausken etter vårt 5. IVF forsøk. Krysser fingrene for at du får oppleve det jeg opplever her jeg sitter og ser på magen min som danser i takt med bevegelsene deres ❤️❤️

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s