En stille søndag

Det er søndag og huset er helt stille. Det var ikke dette vi så for oss da vi kjøpte det lille huset på landet, med to barnerom og hage plass til huskestativ. Det var ikke dette vi så for oss i det hele tatt.

Ute kan jeg høre barnelatter og trampoliner som knirker av å bli hoppet på av små barneføtter. Mannen er på jobb og jeg har koblet ut ringeklokka. Jeg trenger at ingen forstyrrer meg i dag. At ingen forstyrrer meg i den ensomme sorgen. Den type sorg man egentlig ikke skal snakke om. Som man egentlig ikke skal føle.

Jeg ligger på sofaen i mørket og hører at bøssebærere står på dørtrammen og forsøker å ringe på. Jeg kryper enda lenger under teppet og hvisker «Sorry regnskogen. Ikke i dag.» Grepet av dårlig samvittighet tar jeg mobilen fatt og sender en melding for å støtte tv-aksjonen uten å åpne døra. Klarte ikke gi blanke likevel.

Et døgn tidligere smiler jeg fra øre til øre etter å ha lest gjennom alle støttemeldingene vi har fått angående graviditeten. Selv om jeg er engstelig for alt som kan gå galt, har jeg bestemt meg for å være positiv. Jeg har bestemt meg for å nyte at jeg igjen har blitt gravid, og at drømmen endelig kan bli oppfylt. Nynnende går jeg på do. Og synet av blod slår pusten ut av meg. Jeg klarer ikke engang å gråte, fordi jeg blir så matt. Jeg blir bare sittende. I flere minutter bare sitter jeg der.

Jeg har allerede lest statisstikken i et forsøk på å berolige meg selv for hvor liten sannsynligheten er for å oppleve tre aborter på rad. Under 1 prosent. Det vil si at når vi allerede har opplevd to aborter på rad, er det 99% sannsynlighet for at vi skal slippe det denne gangen som jeg er gravid på ny. Men ingen regler er uten unntak, og i liv og helse er det ingenting som heter rettferdighet.

Når man er så uheldig å først bli en del av disse 1%, så er man også så uheldig å få tildelt en ny diagnose. Habituell abort. Og med denne diagnosen har du krav på utredning om hvorfor disse abortene skjer. Men utifra hva jeg har lest meg opp på nettet, virker det som det er rimelig få som finner årsaken til hvorfor dette skjer. På samme måte som i yatzy kan man være heldig å oppleve at terningen lander på 6 gang på gang, mens den du spiller mot aldri, eller veldig sjelden, opplever å få terningkast 6. Sånn er livet.

f9c669700768a8950f7ae94d8c159da7I dag har jeg vært hos legen og tatt blodprøver. Hcg (graviditetshormonet) skal stige kraftig for hver dag som går i et normalt svangerskap. Jeg skal ta nye blodprøver på onsdag, og i slutten av uken får vi svar på om nivåene stiger eller synker. Det er ikke noe annet man kan gjøre når det skjer så tidlig, annet enn å vente å se. En stund klamret vi oss til håpet om at kanskje begge eggene hadde festet seg, og at det «bare» var det ene som slapp tak og forårsaket blødningene. Og det kan såklart være mulig. Men jeg tror ikke det, selv om jeg ønsker mer enn noe annet at jeg skal ta grundig feil. Selv om graviditetstestene fortsatt har vært positive gjennom helgen, og symptomene har begynt å komme snikende, vet jeg jo allerede svaret. Jeg vet at det livet som begynte er borte. Det kjenner jeg helt inn til ryggraden.

20151019_181302

Det føles annerledes denne gangen. Alt i alt er vi begge lettet for at det nå skjedde såpass tidlig, og at vi slipper den tomme ultralydskjermen nok en gang. For det finnes lite tristere enn en tom ultralydskjerm. Å se et foster uten et hjerte som slår. Det er noe av det aller tristeste.

På en merkelig måte føles det som om jeg har vært forberedt på at det kom til å skje. Jeg hadde ikke lastet ned noen graviditetsapper, jeg hadde ikke turt å regne ut termindato, og jeg kjente jeg ikke helt klarte å ta innover meg når folk rundt oss var så glade for at jeg hadde blitt gravid igjen.

Nå føles det bare tomt. Og det verste er bekymringen for veien videre. Bekymringer som kun de som ikke kan bli gravid naturlig, kan forstå. Hvis vi skal utredes, hvor lang tid kommer det til å ta? Hva kommer de til å finne? Har vi råd til et forsøk til på privatklinikken? Må vi tilbake til Riksen, og hvor lenge må vi vente der før vi kan sette igang igjen? Hvor mange forsøk må egentlig til før vi lykkes? Hvor mange forsøk kan kroppen min takle? Kommer vi noensinne til å få barn?

621ce01795fc357ab7a3ceca7f7e16d4

Jeg har ingen intensjon om å dyrke tristheten. Men å ikke la seg selv få lov til å føle tror jeg er å gjøre ting vanskelig for seg selv. Så akkurat nå er jeg sint, lei meg, skuffa og frustrert. Og jeg kan se at mannens hjerte er knust. Igjen. Men det kommer til å bli bedre. Av erfaring, så vet vi at det alltid blir bedre.

 

Advertisements

32 thoughts on “En stille søndag

  1. Varme tanker ❤ Asiatisk visdom sier: Nær nyrene, de må være i tipp topp shape ifølge kinesisk medisin for at kroppen skal ha overskudd 😉

    Lik

  2. Jeg er bare så lei meg på deres vegne! Jeg håper så inderlig dere får et positivt svar om noen dager! ❤ Jeg krysser alt som krysses kan for at ett av eggene har klamret seg fast og at dette går veien deres. Tenk på deg selv og ta vare på hverandre disse neste vanskelige og usikre dagene.

    Lik

  3. Kjære, kjære dere. Dette var så trist å lese 😦 Jeg håpet virkelig det var deres tur denne gangen. Og du har helt rett, du må la deg selv føle. Både du og mannen. Det blir så mye verre av å stenge det inne. Jeg håper og tror at det skal løse seg for dere til slutt ❤ Selv har vi, etter lang tids vurdering, valgt å gå for adopsjon. Det har vært hardt nok å gå gjennom utredning rundt endometriose og å vite at min kropp knapt gidder å ha eggløsning. Bare vissheten om det knuste hjertet mitt, og jeg orker ikke tanken på å kanskje måtte gå gjennom flere spontanaborter ifm ivf-behandling. Dermed blir det adopsjon på oss. Om vi bli godkjente da. Vi må vel alle velge det som er rett for oss, og jeg håper livet smiler til dere til slutt 🙂

    Lik

    • Hei Lise!

      Jeg ble litt nysgjerrig….Kan jeg spørre deg hvor mange forsøk du har bak deg? Min kropp har knapt eggløsning den heller. Dårlige egg og ingen som fester seg….desverre.
      Adopsjon er ikke dumt…ønsker dere lykke til i prosessen.

      Lik

      • Hei

        Vi har bestemt oss for å ikke gå gjennom ivf i det hele tatt. Dette på grunn av min endometriose, som gjør ivf vanskeligere i utgangspunktet, og fordi jeg har manglende eggløsning, og i tillegg fordi endometriosen kan bli verre av alle hormonene under ivf. I tillegg har det vært så tøft for oss å få vite at vi ikke kan få egne barn, at vi har brukt lang tid på å bearbeide dette. Det siste året har fått hjertesårene etter beskjeden til å leges noe, men ikke helt. Og etter å ha gjort myyye research rundt ivf og muligheter generelt, har vi kommet fram til at vi ikke orker tanken på eventuell spontanaborter, som vi skjønner mange som går gjennom ivf opplever. Vi skal heller bruke alle våre krefter på å forhåpentligvis gi et barn som kanskje ikke har så mye, en god og trygg oppvekst. Vårt barn og vår familie blir det jo uansett 🙂

        Takk for det, etter det jeg har skjønt er adopsjonsprosessen også tøff, så vi trenger det nok 🙂

        Lik

      • Og, forstår godt dette med sorgen omkring beskjeden om manglende eggløsning og at man får slengt i trynet at kroppen faktisk ikke kan lage barn på egenhånd. Det var overraskende vondt for min del også. Og jeg kan skrive under på at mye av behandlingen ved ivf kan (hvertfall midlertidig) forverre endometriosen. Det er ikke den beste kombinasjonen.
        Masse lykke til ❤

        Lik

  4. Jeg har ikke ord… Sender deg varme klemmer! Jeg har vært der – og jeg unner ingen den smerten du går igjennom nå! Jeg håper det er mange som kan ta vare på deg når du kjenner du klarer å ta i mot ❤️

    Lik

  5. Ord blir fattige her merker jeg… ❤️ Sender dere masse varme tanker, selv om det ikke hjelper så mye i en sånn situasjon. Kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver, da vi har vært gjennom ett avbrutt forsøk, og fire forsøk med positiv test der det gikk galt. Vi var heldige og lyktes på femte forsøk, og håper virkelig dere også lykkes. Noen blir gravide ved et «uhell», noen må gjennom ti forsøk, og noen lykkes ikke. Verden er ikke rettferdig innimellom… 😔

    Lik

  6. “If nothing else, one day you can look someone straight in the eyes and say “But I lived through it. And it made me who I am today.”
    ― Iain Thomas

    Det er ikke mye til trøst når det er som vondest, men ingenting er. Sender deg varme tanker og håper på det beste. 💜

    Lik

  7. Det var inderlig trist å høre 😦
    Jeg sitter i omtrent samme situasjon som deg i dag, selv om det neppe trøster… Har blødd til og fra gjennom hele svangerskapet (fem uker i dag) men i dag var det ekstra mye blod. Hvert dobesøk er en skrekk. Får svar på hcg antagelig i morgen. Gruer meg til å ringe etter prøveresultatene. Kjenner jeg allerede har gitt opp egentlig, men du har nok rett i at det er bedre å vite det nå enn på ultralyd.

    Lik

  8. Hva sier man egentlig til dette? Verst er det kanskje å ikke si noe. Jeg kan ikke påberope meg å vite eller forstå hvordan du har det, men at det er vondt, det forstår jeg. Tenker stadig på deg, og skulle ønske jeg kunne gjøre mer enn det, men det kan jeg altså ikke. Uansett hva som skjer, ønsker jeg dere alt godt. Klem.

    Lik

  9. Kjære deg ❤ vet ikke hva jeg skal si engang. Livet er så urettferdig 😦 men det fins mirakler, hold fast i det når det stormer som Værst ❤

    Lik

  10. Kjære deg!
    Huff og huff…dette var trist og leit å lese. Jeg føler med deg i din sorg, sitter på den samme selv. Jeg får ikke positiv test engang, mislykket forsøk 2, tante rød kom dagen før testedag. Jeg blir bare ikke gravid..og det gjør vondt å tenke på, nettopp derfor tenker jeg ikke så mye på det. Må bare håpe at det en gang går min vei. Men det virker veldig håpløst akkurat nå, d må jeg innrømme. Mitt neste steg er fokus på kosthold…basisk mat. Har lest at for sur mat skaper syrer i kroppen som igjen kan føre til betennelsestilstander i kroppen. Endometriose er en slags betennelsestilstand…så kanskje jeg kan få det til da. Håper eggene kan få en bedre kvalitet om ikke annet. Dette vil nok alle leger le rått av, men i min desperasjon så prøver jeg ALT. Det kjipe er at kroppen trenger tid på omstilling så jeg må ha dette kostholdet i minimum 2-3 mnd.

    Vel, ønsker deg en fin dag selv om tiden akkurat nå ikke er så lys. Det blir lysere…vi må ha håpet at det kommer til å gå en vakker dag.
    Varme klemmer fra en ukjent i samme situasjon. Du er aldri alene 🙂

    Lik

  11. Dette var vondt å lese. Verden er så urettferdig, ingen skal måtte gå gjennom det du opplever akkurat nå. Ta vare på deg selv og hverandre, det kommer bedre dager, og jeg har troen på å ikke gi opp! For min del vil jeg ikke klare å forsone meg med det, om jeg ikke har prøvd alt. Jeg fikk beskjed om at mitt tredje forsøk endte negativt i går. Har hatt ett avbrutt og to negative forsøk siden mai. I tillegg to forberedelser til fryseforsøk, men eggene overlevde ikke. Kropp og hode er slitent, men jeg nekter å gi opp. Håper du finner styrke til å fortsette. Vi skal lykkes til slutt, og da blir vi verdens beste mødre ❤️

    Lik

    • Det samme tenker vi også Mari. Lite kan være uprøvd før vi kan evt. forsone oss med utfallet. Det høres ut som du også har hatt et forferdelig tøft år 😦 Håper lykken snur, både for deg og meg og egga! Det blir ihvertfall et ekstremt ønsket og elsket barn ❤

      Lik

  12. Da gikk det dårlig for min del, fikk hcg resultater i går 😦 Tar noen dager nå til å sørge og tenke, men vil gå på med nytt mot til uka.
    Det som sliter på meg er tanken på at dette skal skje en tredje gang og komme i habituel abort kategorien. Vet ikke hvordan jeg skal klare dette enda en gang. Men jeg lærer iallefall noe fra gang til gang, neste graviditet blir det ingen apper eller ti ulike termindatokalkulatorer eller kikking på barneklær eller tanker på hvor perfekt det hadde vært å få barn i juni så vi kunne ta fri hele sommeren og begynne i August ( jobber på barneskole). Det er luksuser jeg ikke kan unne meg.
    Lykke til igjen, jeg heier så veldig på deg!!!!

    Lik

    • uff, så trist å høre.. Hadde et så sterkt håp om at hvis det gikk bra for deg tross blødninger, så kanskje det også gjorde det for meg :/ La deg selv sørge og samle opp krefter igjen. Så står plutselig håpet og motivasjonen til veien videre og banker på døra. ❤ Kjenner igjen den "planleggingen" der.. og selv om jeg holdt meg veldig i øra denne gangen, klarer man jo ikke styre seg helt. Har kommet frem til at uansett når barnet kommer, så vil det uansett passe helt perfekt. Nettopp fordi vi har ventet så lenge. Masse lykke til videre, hold meg oppdatert ❤

      Lik

      • Tusen takk! Jeg synes det var så artig at vi ble gravide omtrent samtidig, men det er jo fortsatt håp for deg da! Legen min sa at det var omtrent 50% sjans i slike tilfeller som mine så det kan jo absolutt gå bra.
        Ja, det barnet får bare komme når som helst bare Helst snart!
        Jeg tar meg i å håpe veldig på at det går bra for deg iallefall, når jeg ser andre klare det tar jeg meg i å tenke » det går jo an, dette som er så vanskelig. Noen får det jo til. Jeg er nok neste.» Igjen, kan ikke takke deg nok for at du har denne bloggen.

        Likt av 1 person

  13. Så utrolig leit å lese at du blør 😦 Det var ikke det som var planen. Har du fått svar på Hcg-en?
    Du har så rett i det at endoen forverres av denne prosessen, ikke godt med alle de fysiske smertene i tillegg.

    Klemmer
    Mona9

    Lik

    • Ja :/ Håper veldig at det var en falsk alarm med disse blødningene, men fortsatt engstelig tiltross for stigende hcg. Vi får bare tenke positivt og håpe på det beste ❤

      Lik

  14. Akkurat blitt tipset om blogget din, og nå lest meg gjennon hele. Modig av deg å dele deres opplevelser, dette er tøffere enn hva folk kan forestille seg. Dere har vært gjennom en laaang reise og fortjener nå å komme i mål.! Blødningen nå trenger ikke å bety at forsøket er mislykket, så vi krysser fingrene med dere de neste dagene ❤

    Skal nå begynne på oppstart av vårt 4 forsøk med icsi, får ut masse egg, men problemet er at embryoene deler seg feil etter befruktning, så har aldri fått noen på frys og må gjennom full stimulering hver gang.

    Men for hver gang det mislykket, så må vi tro at vi er et steg nærmere å lykkes og nå drømmen vår.

    Sender dere masse tanker og håper at blødningen er falsk alarm.

    Vi gir oss ikke før vi er i mål, om det koster utallige tårer og det som hører til!!!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s