Tomt.

Den siste uken har optimismen steget. Jeg klamret meg til de positive blodprøvesvarene og alle historiene om de som har hatt helt ufarlige svangerskapsblødninger. Symptomene bare økte på, og vi begynte å glede oss over at det kanskje kunne gå bra denne gangen til tross for en tung start. Natten før ultralyden drømte jeg at jeg fikk høre hjerteslagene til den lille spiren i magen. At det endelig skulle bli en positiv opplevelse å dra på ultralyd.

Men nei.
Å skulle forklare det triste synet som møtte oss på denne ultralydskjermen ville bare vært en kjedsommelig gjentagelse av det jeg har skrevet om ved flere anledninger tidligere. Til tross for at det bare er 1% som opplever dette tre ganger på rad, så skjedde det altså med oss. Nok en tom ultralydskjerm. Nok et legekontor fylt av stillhet fremfor hjertelyd. Nok en abort.

fb1adef0f86b97f03eacf95a26047706

«Her er det ingen tegn til graviditet» sa gynekologen.
De vondeste ordene en som er gravid, i følge alle tester og blodprøver, kan høre. Jeg skal akkurat ha kommet i uke 6 nå. Og selv om gynekologen sa det var en liten sjanse for at det var for tidlig til å se noe, så skal man jo se NOE når man er i uke 6. Det kan også være en graviditet utenfor livmoren, som de også var redde for sist gang jeg aborterte. Eller så kan jeg allerede ha abortert. Noe som jo er rart, når hcg blodprøvene doblet seg slik de normalt skal gjøre. Jeg forstår det ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke orker å klamre meg fast til håpet lenger. Dette forsøket har vært ekstremt krevende, med så uendelig mange opp- og nedturer.
Gravid. Ikke gravid. Gravid. Ikke gravid. Gravid. Ikke gravid.

Nye blodprøver ble tatt. Og så skal vi tilbake om en uke for ny ultralyd. Men jeg har ingen forventninger til at den vil gjøre annen nytte enn å konstantere at en abort har funnet sted.

Først ble jeg så sint at uansett hva jeg gjorde kjente jeg at jeg hadde behov for å gjøre det hardt. Jeg smelte igjen skapdører så det ljoma i hele huset, slo i bordplata, kasta en bok i gulvet bare fordi det var deilig å lage lyd for å uttrykke hva jeg følte.
Så ble huset stille. Vi visste ikke hva vi skulle si, verken jeg eller mannen. Begge satt i hvert vårt hjørne i dype tanker.
Nå føler jeg meg tom. Tom for tårer, tom for håp, tom for motivasjon, tom for ord. Hjertet er utslitt av å håpe, drømme og tro det beste.

Så mange tar dette for gitt. De skulle bare visst hvor heldige de er.

beb1c975ef39f03b5d65e3b1e5c0ad85

Advertisements

19 thoughts on “Tomt.

  1. Kjære deg..Jeg har ikke ord..Hvorfor er det slik! Noen er uforsiktige og blir gravid, vil ikke ha det, og tar det bort.. Andre ønsker seg så inderlig et barn og sliter livet av seg i åresvis, mislykkes gang etter gang..Kjenner jeg blir sint! Det er så blodig urettferdig og helt forferdelig å tenke på! Men, hvem kan vi bli sint på.. Det er bare sånn livet er, og det er ingens feil. Vi har bare vært maks uheldige på området..Jeg har ikke skrevet mye til deg, men følger bloggen din iherdig. Nå ble jeg virkelig lei meg på dine vegne…<3 Jeg kjenner deg ikke, men er med deg i tankene mine likevel ❤ Vi har forsøkt i 5,5 år, ikke vært i nærheten av å være gravid..Alle vennene mine har fått to barn hver på denne tiden, men med oss vil det seg bare ikke…Jeg prøver å være sterk, beholde håpet, men samtidig forsøke å se at livet kan være fullgodt uten barn. Men innerst inne føler jeg meg bare mislykket som kvinne..Selv om jeg jo vet i hodet mitt at det IKKE er tilfellet! Jeg hørte en gang en prest som sa; de sterkeste er de som får det, fordi det er de som kan takle det. Kanskje er det slik..Tenker på deg og vil følge deg videre i kampen. Gi aldri opp Bente-Lill!!! Du har mange år på deg, jeg tror du vil lykkes til slutt!! ❤
    Stoooor trøsteklem fra Camilla.

    Lik

    • Ja, det er lite rettferdighet når det kommer til liv og helse. Desverre. Men heldigvis har vi andre ting i livet vi er heldige med, og må fokusere på det ❤
      Jeg forstår følelsene du beskriver veldig godt. Når man selv er utslitt av å holde hodet over vannet i denne karusellen, kan det være vanskelig å se andre rundt seg lykkes "lett som en plett". Vi skal ikke gi opp, og det må ikke dere heller ❤ Stor klem tilbake

      Lik

  2. Åh, nei….. Det er jo ingen verdens ting man kan si… Jeg heiet sånn og krysset fingrene for dere! Jeg sitter her og gråter, for en sorg.. Det er umulig å sette seg inn i, takk for at du har styrke til å dele. Jeg vil bare sende deg en digital, men varm klem ❤

    Lik

  3. Nei, nei, nei, NEI!!! Sa jeg akkurat høyt midt i stua når jeg leste dette. Mann og hund kikket rart på meg etter forklaring og jeg fortalte da om deg og det du gjennomgår og at livet er så urettferdig. Er det mulig…? Og er man liksom ikke trygg selv med økte hcg nivåer nå da? Herregud, blir skikkelig provosert av urettferdigheten som finnes her i livet. Vet ikke hva annet jeg kan si enn at jeg føler smerten din og ønsker deg så inderlig mye bedre kort enn du har fått utdelt til nå.

    Lik

  4. ❤❤❤ Føler så veldig med dere! Det er dårlig inderlig vondt, og dere fortjener ikke dette igjen. Sender masse gode tanker, selv om det hjelper fint lite. Ta vare på dere selv!

    Lik

  5. Hjertet mitt blør for deg… Jeg kjenner deg ikke, men jeg føler sånn med deg i alle opp og nedturene. Ingen som ikke har vært der, kan forstå hvordan dette kjennes. Klem til deg 💐

    Lik

  6. Jeg er så utrolig lei for det. Det er ingenting noen kan si nå som kan gjøre dette lettere. Prøv å la deg selv få lov å være sint nå, det har du nemlig all rett til, for dette er forferdelig urettferdig. Ingen ord er dekkende.

    Dersom du etterhvert orker å se litt fremover så husk på at diagnosen habituell abort betyr ikke at alt håp er ute, tremenningen min fikk diagnosen for litt over et år siden men har likevel nå en liten jente på 5 mnd.

    Lik

  7. Hei kjære du ❤️
    Er veldig lei meg på dine vegne. Har lest bloggen din en stund nå. Kjenner meg VELDIG igjen i mange av dine mørke tanker. Ser vi er like gamle, har selv endometriose og er nå i ivf-karusellen.
    Ble operert i juni, og var nå igang med første forsøk – som i dag ble avbrutt. Ble ingen innsett grunnet dårlig utvikling av egg. Er «godt» å se at man ikke er alene i dette helvete! Om man kan si der slik. Føles veldig alene og ensom hele tiden. Folk flest har jo ikke engang hørt om endo. Skulle ønske vi bodde nærmere, da skulle jeg ha gitt deg en klem ❤️

    Lik

    • Hei Katharina. Så trist å høre at forsøket ble avbrutt! Dette er ikke for pyser, det skal vær sikkert. Men jeg heier på deg av hele mitt hjerte, og vil at du skal vite at du ikke er alene! ❤

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s