Hva hadde du gjort?

På badet har jeg en boks full av brukte kanyler. I begynnelsen var det bare en oppbevaringsboks jeg kastet kanylene i slik at jeg deretter kunne kaste de på en forsvarlig måte. Men så traff facinasjonen meg. Hvor full kommer den boksen til å bli? Hvor mye skal kroppen igjennom? Når skal dette ende?

Jeg husker fortsatt når jeg fikk høre om Ivf for første gang. Eller, jeg hadde jo hørt om det før, men som de fleste andre var det liksom bare et ord, en behandling, som ikke angikk meg. Men når jeg virkelig hørte om det, når en mann i hvit frakk kunne fortelle meg at det var mulig jeg måtte gjennom ivf for å kunne bli gravid. Det glemmer jeg ikke. Jeg gikk hjem og googlet, leste historier, så på youtube klipp og bilder av alle medisinene, sprøytene, og ikke minst den lange nålen som brukes til å suge ut eggene. Øynene mine fylte seg opp av tårer og jeg nektet å slå meg til med ro med at dette skulle bli meg. Jeg hadde akkurat bekreftet det kroppen hadde skreket til meg i mange år ; at jeg hadde en kronisk sykdom jeg måtte lære meg å leve med resten av mitt liv. Og som jeg ble fortalt : «man vet aldri hvordan den utvikler seg». Også dette. IVF. Nei.  Jeg hadde blitt sykepleier for å pleie de syke. Ikke for å være syk selv.

Fire år etter. To operasjoner. Fem arr på magen. Snart fire ivf forsøk. Tre aborter. Uttallige sykehusbesøk. Baderomsskuffene fulle av medisiner. Evige blå prikker på armene av gjentagende venefloner og blodprøver. 80 000 kroner fattigere. Resept på morfin i veska. En kanyleboks på badet. Og bare noen dager unna tredje runde med egguttak.

Tidene forandrer seg. Tidene forandrer deg.
Snapchat-2033131505953931627

Det er ikke lenger skummelt å være i denne prosessen. Det er hverdagen. Men det er slitsomt. Det er uutholdelig smertefullt. Og man kan ikke klage. Det er så mange som har det så mye verre. Jeg skal ikke dø, jeg slipper å leve i dødsangst. Jeg er bare redd for å ikke kunne leve livet mitt slik jeg ønsker. Og det er det jo mange som er. Tross alt.

Så jeg skal ikke klage. Jeg skal bøye hodet og fortsette å jobbe. Bite det i meg. Svelge unna tårene. Jobbe mot et mål, det store målet, med blod, svette og tårer. Og alle krefter jeg har. Jeg skal ikke klage. Men jeg kan si til deg som ikke går gjennom dette: Still deg selv spørsmålet om hva du selv hadde gjort hadde du vært i samme situasjon. Vær så snill og ikke ta det du har for gitt. Ikke ta hverdagene slik du kjenner de for gitt. Vær ydmyk. Vær takknemlig.
Og ikke klag du heller.

 

Advertisements

9 thoughts on “Hva hadde du gjort?

  1. Hei.
    Har du vært på kontroll? Fått dato for uttak?
    Selv var jeg i dag. Telte 7 eggposer på høyre side. Men på venstre side ingenting, foruten om endocyste på 4 cm. Ble operert i juni og fjernet cyste på 9 cm på venstre eggstokk da. Kjente hele verden datt sammen når legen sa at det var kommet tilbake. Livredd er jeg! Aldri trudd det skulle ta så kort tid.
    Føler denne satansmakten av en sykdom spiser meg opp levende! Men ny kontroll på mandag, forhåpentligvis uttak onsdag! Håper bare ikke endo ødelegger for de eggene jeg har. Lykke til til deg ❤

    Lik

    • Uff, så kjipt med endocyste! Skjønner godt du blir skremt og fortvilet. Men tror og håper den ikke skal ødelegge for forsøket ditt! Jeg skal og ha uttak onsdag, trodde det skulle bli mandag – er så sprengt at jeg knapt kan gå. Så veldig klar for å få ut egga! Masse lykke til, forsøk å tenk positive tanker (selv om jeg vet det ikke er lett) 💗

      Lik

      • Takk for støttende ord ❤️
        Lykke til med uttak på onsdag, håper du får ut mange fine egg. Jeg får annen type smertestillende intravenøst denne gangen, forhåpentligvis blir det ikke like smertefullt som sist.

        Lik

  2. Jeg synes verden blir lettere når det er lov å klage litt uten å føle skyld eller skam. Vi er mennesker av kjøtt og blod alle sammen, vi kan alle føle smerte, sorg og fortvilelse enten det er det ene eller det andre som utløser det. Det er dessuten en veldig krevende øvelse å sette seg inn i andres sted for å avgjøre om klaging eller takknemlighet er berettiget. Det er ingen som klarer det fullt ut.

    Lik

    • Godt poeng Hege, og jeg er selvfølgelig enig med deg. Dette var for å sette ting i et større perspektiv, jeg klager jeg også, men så prøver jeg å ta et steg tilbake og se på «the bigger picture». Da ser jeg hvor heldig jeg er. Det var dette jeg ønsket å poengtere her ☺ Som jeg har skrevet før, så må det være lov å si at ting er kjipt når de er kjipe. Alle har sine ting de sliter med. Men poenget var å sette fokus på at jeg tror de aller fleste kommer langt med å være litt mer ydmyke for de rundt seg, og at selv om de ikke klager betyr ikke det at de har det enkelt.
      God helg ønskes deg ☺

      Lik

      • Ja, enig, vi har nok alle godt av å gjøre en takknemlighetsøvelse i ny og ne og forsøke å sette ting i perspektiv. I bunn og grunn vil det nesten alltid finnes noen som har det verre enn oss selv, så med den logikken så bør de aller fleste kunne bite tennene sammen og fortsette i takknemlighet. Mente bare at det er en kognitiv øvelse som krever ganske mye, så vi skal ikke dømme hverandre alt for hardt selv om vi lar det falle noen ord om at vi likevel tidvis synes livet er slitsomt og tungt. I veldig mange tilfeller gjør det jo også godt å få omsorg, trøst og forståelse 😊 Men jeg blir alltid imponerte over de som virkelig klarer å holde seg for gode for klaging. Tror det er mennesker med mye overskudd som klarer å se det positive i en negativ situasjon. Skulle ønske jeg klarte det selv i større grad. God helg!

        Lik

  3. Når du ser det nydelige vesenet ligge i armkroken din, hvor du skulle ønske tiden bare sto stille så du kan bare stirre videre. Alt som har skjedd inntil da har blitt gamle minner som sakte men sikkert falmer bort… Vonde minner blir erstattet. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Du skal få din gullunge, det er jeg sikker på.

    Lik

  4. Hei!
    Det er en stund siden jeg kommenterte på denne siden så derfor kort oppdatering:
    Etter å ha hatt 2 misslykkede forsøk på st.Olav, så har vi valgt å gå over til privatklinikk. Vi har derfor valgt Medicus i Trondheim. De skal være kanonbra og ledende i landet på dette feltet.
    Jeg og min kjære var der i dag. Planen var UL samt nedreguleringssprøyte på meg….det ble det ikke. Legen kunne ikke se direkte at jeg hadde hatt eggløsning 😞 😭😭. Derfor måtte jeg ta blodprøve for å få dette helt klart. Det har jeg aldri hørt noe om at jeg ikke har på st.Olav. Men de legene er så bestemte og bastante, de vil si kort og presist: joda det har du, hvis du bør så har du det. Så, dette var nytt for meg. Det ble med dette ikke nedregulering i dag :(. Men opplever at de på Medicus er veldig nøyaktige. Jeg skal ta mange blodprøver i prosessen både før, under og etter. Medicus var det bare en blodprøve helt i starten…rart at de har så ulik praksis. Men jeg er glad for at de følger oss/meg tett opp.

    Ut over dette ønsker jeg deg riktig lykke til med neste forsøk. 18 eggposer er du heldig med, helt utopi at jeg skulle fått noe i nærheten av det antallet.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s