Den brutale naturen

Puh for noen nervepirrende dager altså! Selv om jeg har puttet på meg et braveface, så har marerittene vekket meg kaldsvett hver natt. For tenk om vi ender opp med at ingen av eggene overlever den lange dyrkningen? Nå som vi har reist så langt, både billedlig og bokstavelig. Tenk om vi må reise hjem tomhendt? Altså, med tom livmor og lommebok da, men du skjønner hva jeg mener.

Snapchat-7455118704805181976

Men hittil har jo alt gått riktig så godt, som danskene sier. Jeg har bøttet på med drikke og spist protein til den store gullmedaljen disse dagene, og heldigvis har jeg klart å holde overstimuleringen unna. Heldigvis.
På mandag kunne klinikken fortelle at 6 av de 8 befruktede eggene hadde fortsatt å dele seg perfekt, og var da firedelte. Det er på dette stadiet vi tidligere har tilbakeført et eller to egg ved de andre forsøkene. I dag kom beskjeden om at 4 av eggene fortsatt har delt seg perfekt, og i morgen vil forhåpentligvis et eller flere av de utviklet seg til å bli blactocyster. Da skal de være hundredelte, og på det første stadiet i embryoutviklingen der det finnes differensierte celler, altså celler som kan skilles fra hverandre basert på utseende og genuttrykk (sier wikipedia i allefall, og jeg tror de har rimelig rett).

400px-Human_embryo_day_5_label

Omtrent sånn skal den se ut altså, blactocysten.

Dette er jo uten tvil de beste resultatene vi har fått noengang, og vi er superfornøyde. Men timene går sakte frem til i morgen og jeg er fremdeles redd, for det kan jo fortsatt skje at utviklingen stopper opp. Selv om sannsynligheten for at det skjer med alle fire eggene er liten, tror jeg.

Tanken bak blactocystdyrkning blir litt sånn «survival of the fittest» aktig. Risikoen for at ingen av eggene kommer til dette stadiet er så absolutt tilstede, men samtidig så mener man altså at de eggene som faktisk utvikler seg så godt at de blir til blactocyster i labratoriet, er såpass sterke at de har svært gode muligheter for å feste seg i livmoren og fortsette utviklingen helt til de blir barn. Og sånn er jo naturen. Brutal, men fantastisk.

Men, nok om celler. Nå nærmer Aarhusreisen seg slutten, og forhåpentligvis reiser vi hjem i morgen med svært gode nyheter og en viljesterk spire i magen. Kall oss gjerne naive, men vi er mer optimistiske enn noengang og har virkelig troa på at dette kommer til å gå veien.

Det er virkelig ingenting annet vi ønsker oss mer ❤

7f4924ebb8d17550ecf2926747e9dd41

Advertisements

10 thoughts on “Den brutale naturen

  1. Nå er jeg kjempespent på å høre hvor mange blactocyster det ble, håper virkelig dere fikk beholde alle, og ihvertfall nok til ønsket innsett. Jeg synes det er så spennende og flott at du deler så mye informasjon med oss, også det med medisinene og reaksjoner. Krysser alt som er:):) Veldig masse lykke til 😊✨💫💚💚💫✨😊

    Lik

  2. Kan ikke engang forestille meg hvor ulidelig denne ventetiden er. Men så godt å høre at småttisene vokser og trives og at du ikke ble overstimulert. Her krysses det fortsatt alt vi klarer.

    Lik

  3. Venter i spenning på oppdatering fra i dag. Etter egen erfaring hvor jævla brutal ifv karusellen er, og med den erfaring om at å få gode egg til tilbakeføring er nærmest umulig – har jeg vært nervøs i hele dag på dine vegne. Vet så godt at det er ingen selfølge at man har en spire å sette tilbake. Men nå håper jeg at dere fikk en sikkelig fighter som er med dere hjem igjen. Kan ikke få takke deg nok for at du deler noe så privat og skjørt! Selv skal jeg inn til Langbrekke om 2 mnd for å høre om ny lap kanskje gjør susen for eggene mine. Evt bare tømming av cysta. Så vurderer jeg å dra til Maigaarden etter det.
    Lykke lykke lykke til!!!!! ❤

    Lik

    • Takk for gode tanker Katharina ❤ Du har jo vært riktig uheldig med eggene dine 😦 Sender deg mange varme tanker , og håper ikke ventetiden blir helt forferdelig lang. Vil anbefale Maigaard på det sterkeste! Vi har vært fornøyd over alt, men de var virkelig i en klasse for seg selv. Stor klem ❤

      Lik

  4. Selv om dere er ferdig nå, så vil jeg bare sende så mange og så varmer tanker og klemmer jeg bare kan ❤ Håper virkelig det er deres tur denne gangen! Det at dere klarer å være optimister er alt annet enn naivt. Jeg tror det er det som holder dere oppe. Hadde dere ikke trodd på at det kan gå denne gangen, så tror jeg ikke dere hadde holdt ut.

    Lykke til ❤

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s