Å finne roen

Kjære fine, flotte, tålmodige lesere. Så rørt jeg blir av å stadig få kommentarer tikkende inn, og å se på statistikken at så mange titter innom hver dag. Dere skal vite at jeg tenker på dere, og setter stor pris på tålmodigheten selv om jeg har vært litt fraværende.

Jeg skal ikke kjede dere med detaljene til hvorfor det har vært lite oppdateringer her inne, og jeg håper dere ikke har trodd min stillhet har betydd noe galt. Kort fortalt har det vært på grunn av en influensa som slo meg ut, deretter et utdrikningslag jeg skulle planlegge, og en kvalme som har tatt bort de timene jeg vanligvis kunne hatt energi til å skrive. Så sånn ble det bare. Men nå er jeg tilbake, jeg lover 🙂

Men, det dere også skal vite er at alt (bank i bordet) faktisk ser ut til å gå bra! I dag er jeg 9+1, hvilket vil si at jeg er i den tiende uken. Tenk det da? Uke ti! Dere synes kanskje tiden har gått veldig fort, eller hva? Men det kan jeg love dere at sånn har det ikke føltes for meg. Ikke fordi noe har vært galt, men fordi jeg er utålmodig etter å komme over i den «trygge» sonen, altså etter uke 12, hvor abortsjansen regnes som minimal.

Den lille bønna er nå på størrelse med en drue, og det jeg merker aller mest av den er at den lar meg gjennomgå hver morgen med heftig kvalme og tidvis oppkast. Så ritzkjeksen har blitt min trofaste venn, og stort sett så går kvalmen over litt utpå dagen.Selv om det er veldig ubehagelig, synes jeg det er beroligende å kjenne et tydelig tegn på hva som skjer i kroppen. Så jeg klager ikke (okei, litt da), og hvis jeg er slik som gjennomsnittet så går nok kvalmen over om et par uker eller tre. Ellers kan jeg kjenne at buksene strammer godt om magen nå, mest fordi magen er oppblåst og hoven over hele. Frem til uke 11 skal jeg fortsette på progesteronstøtte tre ganger daglig i tillegg til blodfortynnende i form av albyl-e, og førstnevnte kan nok være like mye skyld i oppblåstheten som selve graviditeten.

Screenshot_2016-05-22-17-11-10
Jeg tar meg i å sette meg delmål for å finne roen. Først var det å se hjerteaktivitet, deretter var det å komme over uke 8 (som er rekord for hvor langt vi har kommet før), og nå er neste mål ultralyd i uke 11/12. Jeg håper, med alle hårstrå, at alt går bra frem til da, og at jeg kanskje til og med etter det klarer å finne total ro? Det hadde vært fint, men det er også kanskje for mye å be om.

Mannen derimot, er roligheten selv. Han har fra vi så et lite bøllefrø på skjermen i Danmark vært overbevist om at dette kommer til å gå bra. Og selv om mine følelser er en god blanding av ro og uro rundt det hele, så har jeg faktisk hatt en større del av ro dette svangerskapet enn jeg har hatt de andre gangene. Han er så fin, mannen, aldri har jeg sett noen som vil bli pappa så mye som han. Men, så er jo det gjerne noe folk ikke snakker om heller, så det er nok flere enn vi vet om i hans sko. For selv om dette ikke er noe «man snakker om» som kvinne, er det i hvertfall ikke noe man skal snakke om som mann. Sånn burde det ikke være folkens. Det kan vi vel alle være enig om.

Snapchat-1789308929044033286

Advertisements

28 thoughts on “Å finne roen

  1. Det er så godt å lese at alt går bra så langt *Bank i bordet!* Har også en god følelse at det går bra for dere denne gangen! Vi var på ultralyd på torsdag, og alt ser bra ut! Minimalt med kvalme, men desto mer trøtt og klar, men hærlighet, vi er jo gravide 😀 Litt klaging må være lov, selv om det er godt å kjenne at noe skjer i kroppen! Spennende tid altså! Gleder meg bare til fortsettelsen, både for deg og meg! Masse lykke til videre!

    Lik

  2. Åååå, så kjapt det snur! Lykken altså 😊 jeg er så glad på din vegne. Nå går nok alt bra!

    Jeg teller ned dagene til testing, 6 dager igjen som snegler seg av sted. Vi har tatt 9 (! ) insemineringer og skal i gang med prøverør i august om det ikke skjer noe av seg selv før det. Kjenner jeg gruer meg, men glad for historier der det går bra. Så jeg heier veldig på dere fremover!

    Lik

    • ja, det føles ikke så kjapt men 😛 er veldig glad for at lykken nå er her, og håper den blir værende ❤ Masse lykke til med de siste nervepirrende dagene og testing! Heier på deg!

      Lik

  3. Hver dag er en seier nå, Bente-Lill. Ønsker av hele mitt hjerte at det blir så mange dagsseire som trengs for at alt skal gå bra. Jeg holdt pusten mens jeg leste innlegget ditt. 😘

    Lik

  4. Takk for updates, blir så glad for hvert innlegg som innebærer de fantastiske nyhetene 😉 Wow tenkte jeg, uke 10 allerede, selv om d nok er evigheter for dere 😉 Men d går stadig fremover, å som du skriver er 2 milepæler allerede forbigått, jeg vil si 3 😉 hjerteslag, uke 8 OG GRAVIDITETEN selv 😉 Kvalmen er en strek, men såååå verd det. Æ va litt kvelm noen kvelder i Uke 7-10.. Ellers va æ syyyykt trøtt frem te uke 18/19 el nå.. I dag gikk æ inn i uke 36, herremann, æ syns ikke d e lenge siden Plusstegnet kom frem på pinnen mandag 2.november 😉 Men no e han her snart;)
    No krysse vi alt vi har for at Uke 12 til deg straks er her 😉 Slapp av så masse du har mulighet til 😉 Ikke stress 😉 æ har knapt tatt i støvsugern siden æ fant ut om den lille her 🙈

    Lik

  5. Så godt å høre at alt går bra! Selv om jeg egentlig ikke har vært så bekymret da, jeg har liksom hatt på følelsen av at ting har stått bra til. Her var det ikke morgenkvalme, det var døgnet rundt kvalme, kastet ikke opp så ofte men var konstant kvalm og bare en tanke på noe litt ekkelt var nok til å fremkalle brekning. Det ble bittelitt bedre ved uke 12 også noe bedre enn det igjen i uke 16, men det var først da jeg hadde født og fikk servert middag halvannen time etter fødselen og til mitt sjokk faktisk virkelig nøt å spise igjen at jeg skjønte at jeg hadde vært kvalm gjennom hele graviditeten. Jeg hadde bare vent meg til det og skjønte ikke lenger at det var kvalme som gjorde meg så matlei. Så man venner seg til alt, uansett. Men de fleste blir jo mye bedre av kvalmen da.

    Her het tassen i magen Bønna gjennom hele graviditeten 🙂

    En ting til forresten, og det er at du virkelig ikke må ta hensyn til oss lesere nå. Orker du ikke, så orker du ikke og du skylder oss ingenting. Du og bønna i magen har førsteprioritet!

    Lik

    • oi, ja da skal jeg ikke klage altså. Det hender det er døgnet rundt for meg også, men ikke vanligvis heldigvis. Men kjenner at det å lage mat er noe jeg absolutt ikke setter pris på om dagen 😛 Takk for støttende ord ❤

      Lik

  6. Jeg er så glad på dine vegne, dette MÅ bare gå bra nå! ❤️ I tillegg til en liten baby, fortjener du en medalje for verdens beste blogg! Kan ikke takke nok for hvor mye det har hjulpet å hatt deg og din historie når man selv står i det. Takket være deg føltes det ikke som jeg var den absolutt eneste i verden med endometriose og en lang vei med ivf ( som enda ikke er over) og takket være deg går ferden til Maigaarden nå i juni 😊
    Klem til deg

    Lik

  7. Sitter her i uke 34 med et ivf-lys i magen og gråter gledestårer på deres vegne.Det betyr all verden å ha en så flott mann,har en jeg også 😉 Er han som stabiliserer fruen når hun får hetta og er overbevist om at alt blir å gå galt sånn som før.
    Vi kjøpte også barnevogn kjempetidlig,mot alle odds og tidligere erfaringer.Måtte ha noe konkret som vi kunne forholde oss til.Snille kjæresten kjørte i mange timer for og kjøpe ei nydelig Kensington vogn fra tidlig 90-tallet.

    Må være så ærlig å si at angsten for å miste satt i til langt etter uke 20 for min del.Men nå går jeg rundt å gliser når mammas lille hjerte ommøblerer så jeg hopper på sofaen 😉
    Er verdt både kvalme,svimmelhet og en heidundrende bekkenløsning når man kjenner arvingen romstere og øver seg inni magen .

    Ps!
    Er råskjønt å bli ferdig med progesteronen,plutselig har du kroppen tilbake ❤

    Lik

    • Tusen takk for fine ord! Jeg kan godt forstå at frykten satt i så lenge, jeg blir ikke overrasket om den gjør det hos meg også. Men jeg håper jeg klarer å finne ro etter neste ultralyd, hvis alt går bra. ❤
      Stor klem til deg og lykke til med innspurten 🙂

      Lik

  8. Kjære Bente-Lill!
    Dette lover godt og jeg krysser fingre for dere og bønna 💜
    Pust med magen og vær god med deg selv, tenk om det endelig er deres tur 🙏🏻
    Sender tanker til andre lesere som fortsatt sliter, måtte vi alle få oppleve et mirakel i magen 💜

    Lik

  9. Det var godt å lese innlegget ditt! Var redd noe var galt. Håper du legger ut flere innlegg og at bloggen nå blir en gravidblogg:)
    Opplevde alle forsøkene deres som en støtte igjennom våre egne forsøk, Maigaard, og nå at begge er gravide. Det er helt utrolig og viser at noe godt venter for de som ikke gir opp. Selvom det har vært nære på flere ganger, for deg også tror jeg. Kan jeg spørre hvordan du/dere blir fulgt opp etter den tidlige ultralyden? Da er vel Maigaard og gynekologen ute av bildet? Går du til privat jordmor, fastlege eller kommunal? Jeg er bare 5+4, hadde veldig tidlig ultralyd hos Dr Huseby i går-graviditeten ble bekreftet, og det var ikke bare 1, men 2!!:)
    Lurer veldig på hvem jeg skal velge ift videre ultralyder og oppfølgning så veldig fint om du kan dele.
    Lykke til videre, straks er dere over den magiske grensen.

    Lik

    • Så fint det har vært en støtte, det blir jeg glad for å høre 🙂 Jeg har også brukt Huseby, på sykehuset, og skal tilbake til han i uke 11 eller 12. Det er nok pga tidligere ma og aborter at jeg får en tidlig ultralyd til. Etter det blir det å følge vanlig jordmor/fastlegeordning, så lenge det ikke skjer noe spesielt.
      Så fantastisk med TO 😀 utrolig spennende! Masse lykke til og krysser fingrene for deg videre ❤

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s