Den magiske grensen

Det har virkelig begynt å synke inn nå, at alt faktisk ser ut til å gå bra denne gangen. Hvem skulle tro at jeg kunne si det etter denne lange og tunge reisen? Det er merkelig å tenke på hvor fort lykken kan snu, selv om veien har vært lang og tidvis forferdelig tung å gå. Men så plutselig dukker sola frem når du akkurat har blitt vant til regnet, med et splætt har gummistøvelen løsna fra gjørma du trodde du aldri skulle komme deg ut av, og vips kjenner du en lykkefølelse du hadde glemt hvordan føltes.

Jeg har stadig fått påminnelser fra andre om at dette kunne skje. Dere er mange som har skrevet til meg, fortalt historier om hvordan dere hadde gitt opp, mistet alt håp- all mot- nesten all forstand. Men så. Plutselig. Helt ut av det blå, som et siste nødskrik. Kom sola.

Jeg trengte disse påminnelsene. Men selv om de ga meg et håp, så føltes det liksom så fjernt likevel. Det å skulle se for seg at alt faktisk kan gå bra, for oss, var vanskelig. Tidvis helt umulig. «Dere må ikke gi opp.» Var ordene de aller fleste sa. For å trøste, for å motivere, fordi man ikke vet hva man skal si. Og jeg svarte «Nei, det skal vi ikke.» Og smilte strålende. Men noen ganger var det løgn. Inni meg hadde jeg egentlig allerede begynt å gi opp. Litt, noen dager. Andre dager, helt. Men det føltes så svakt å si, så svakt å føle at jeg ikke ville innrømme det. Nesten ikke for meg selv en gang.

Denne reisen (som er langt ifra over) har lært meg så utrolig mye. Om hva man egentlig vil her i livet. Om hva som er viktig. Om hva som er uviktig. Om tålmodighet. Om styrke. Om helse, og om sin egen vilje. Jeg er ikke den samme Bente-Lill som jeg var da vi begynte denne reisen. Og jeg kan bare håpe at det er til det bedre.

9f9ff7acb74d625213f9ff7f12d203bb

Den lille bønna (som nå absolutt ikke ser ut som en bønne lenger) er nå på størrelse med en plomme. Jeg er nå i svangerskapsuke 12, og på lørdag går jeg inn i uke 13. For dere som har vært gravide, eller har et sterkt ønske om å bli, så vet dere at dette er den magiske grensen man så sterkt drømmer om å krysse. Da risikoen for abort anses som minimal, og fosteret er fullt utviklet til tross for sin lille størrelse. Jeg vet så altfor godt at det fortsatt kan skje mye, men det har jeg bestemt meg for å ikke tenke på. Nå skal det nytes for det fulle at vi skal bli foreldre. Og symbolsk nok er terminen på selveste julaften ❤

IMG_20160609_161106.png

Advertisements

20 thoughts on “Den magiske grensen

  1. Den magiske grensa, den er den beste å passere 😉 Du skriver så bra 😉 Å dette skal gå bra for dere 😉
    Julaften faktisk, så kosli 😉 bli ikke bare årets julegave, men TIDENES 😉
    Masse lykke til fremover, gleder meg til neste UL-oppdatering fra deg 😉 Her er Mini 20 dager unna termin, nå kan han komme;) Har ventet på han i 5 år.., å når man først er kommet dit, er d verd å vente på 😉

    Lik

  2. Dette er så nydelig. Jeg er så glad på deres vegne. Tenk, en fantastisk liten julegave! Det er så fortjent at dere endelig er her. Og for all del altså, ting kan jo fortsatt skje men det er så usannsynlig. Man kan bare nyte (eventuelt prøve å overleve så godt man kan 😛 ) og glede seg.

    Lik

  3. Så fantastisk 🙂 Gratulerer så mye 🙂 dette kommer til å gå bra 😀
    Håper ikke veien vår blir så lang.. har hatt 5 SA, og skal på utredning i september.. forferdelig lenge å vente, men sånn er det nå..

    Lik

  4. Hei hei
    Så fantastisk hyggelig for dere 😍 mitt hjerte ♥ fryder seg på deres vegne. Håper det går bra videre også. Vi skal i gang me runde 4 nå etter at sist gang ble avbrutt. Håper på d beste.

    Lik

  5. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er på deres vegne, men vit at jeg gråt en liten skvett mens jeg leste nå. 😊 Og så julaften da gitt! Snakk om julegave! Gratulerer med å ha krysset den magiske grensa! 🙌🏻

    Lik

  6. JA!
    Jeg er så glad på deres vegne. Fantastiske ting skjer når man er nær å ikke klare mer. Håper du klarer å nyte graviditeten og den voksende magen. Plutselig er livet helt annerledes ❤️ Her har vi feiret ett års dagen til Maigaard vidundrene våre. De sier det bare blir mer og mer moro- og det stemmer!

    Lik

  7. Kjære Bente-Lill!
    Jeg har fulgt bloggen din lenge, men ikke kommentert så mye. De siste dagene har jeg tittet innom ofte, spent på nye oppdateringer. De tre første månedene kan være ganske så nervepirrende når man har slitt så lenge. Det er helt FANTASTISK å lese at du nå er kommet så langt!! Nå må du bare forsøke å senke skuldrene og nyte dagene fremover, oddsen for at det nå skal gå bra er veldig veldig stor ❤ Utrolig glad på deres vegne!! Jeg ble selv gravid etter 5 1/2 års kamp. Jeg hadde vel egentlig så smått begynt å gi opp drømmen om et barn..Men nå er det altså 2 mnd igjen til termin, og til vi skal få møte vår etterlengtede skatt ❤ Fortsatt er det nesten helt uvirkelig, drømmer jeg? På en måte er jeg glad for den lange kampen og alt strevet, når det først skjer da, er det bare en helt vidunderlig følelse, og jeg har nytt hver eneste dag av graviditeten. Nesten litt "ut av meg sjæl opplevelse" ❤ Nyt dagene, ukene og månedene. Det vil bli MAGISK ❤ Jeg vil følge spent med resten av graviditeten din! Gratulerer så utrolig mye :)))
    Klem, Camilla.

    Lik

    • Tusen takk for så fine ord Camilla ❤ Kjenner meg igjen i det du sier, selv om veien har vært forferdelig lang – så finner man en takknemlighet i det tunge som man ikke vil være foruten.
      Masse lykke til med innspurten 🙂

      Lik

  8. Jeg er såååå glad på deres vegne!! Husker selv hvor ufattelig godt det var å passere 12 uker ❤ Dette er så fortjent, og jeg håper du klarer å slappe av og nyte det 🙂 Igjen, gratulerer så mye! 🙂

    Lik

  9. JAAAA!!!!
    Dette var så fantastisk å lese, herlighet, NÅ går det veien! Heia heia!! 🙂 ❤️
    Sitter her og ser på min lille IVF-jente som nettopp runder 4 mnd og tenker på dere. I ettertid, når jeg ser tilbake på alle forsøkene, så føles alt så riktig. Alle de embryoene som aldri ble vår baby, de skulle ikke bli det for vi ventet på henne. Selvfølgelig gjorde vi det. ❤️ Denne lykken unner jeg dere så sterkt! Også på julaften da! Virkelig tidenes julegave. 🙂
    Jeg håper «IVF-stresset» (som jeg kalte det) slipper taket og at du virkelig klarer å nyte månedene foran deg. Tenk, snart begynner magen å vokse! Hihi! 🙂

    Lik

  10. Hei, Bente-Lill! Kan du ikke blogge meeer? 🙂 Jeg sjekker bloggen din titt og ofte! Selv er jeg 14+4 nå, etter tom fostersekk i oktober i fjor. Selv om det bare er en bitteliten peanøtt i forhold til din «kamp», så føler jeg at du har vært en følgesvenn!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s