4 måneder

Plutselig er livet så annerledes. Kroppen bærer på et dobbelt sett av organer; to hjerter, to hjerner, fire lunger. To hjerter som slår i utakt, men likevel helt avhengig av hverandre.
Er det ikke sprøtt å tenke på?  Og det er kanskje det mest fantastiske jeg noengang kommer til å gjennomgå. Klarer jeg å la det synke inn hva som egentlig skjer? Klarer jeg å nyte det til det fulle?

Er det ikke utrolig hvordan kroppen bare vet hva som skal skje? Det er ikke jeg som bestemmer over kroppen lenger. Det er kroppen som bestemmer over meg. Eller, rettere sagt, den lille kroppen bestemmer over den store. Den bestemmer at blodsukkeret er altfor lavt om morgenen til å i det hele tatt tenke tanken om å hoppe over frokosten. Og jeg som hater frokost som pesten; valget er ikke mitt lenger. Den bestemmer at brystene skal vokse og klargjøre seg for å få en helt annen funksjon enn de noengang tidligere har hatt; de skal bli en matstasjon. Den bestemmer at jeg trenger mer søvn enn vanlig, og at jeg må spise lite og ofte for ikke å bli svimmel og uvel. Den bestemmer at magen skal vokse, og at fordøyelsen skal gå sakte for å sikre seg at den får i seg alle næringsstoffene den trenger. Den bestemmer at leddbåndene i bekkenet blir mykere for å kunne lettere få plass til å komme seg ut når den lille kroppen føler seg klar for det.
IMG_20160703_181905
Det jeg kanskje har vært aller mest redd for gjennom denne prosessen er å ikke føle ordentlig glede over svangerskapet. Jeg har vært redd for at nettopp redselen, bekymringene over at noe skulle gå galt skulle overskygge gleden over at vi endelig lykkes.  For tenk om jeg plutselig satt i denne situasjonen, med alt jeg noengang har drømt om – også er jeg ikke glad?

Heldigvis er det ikke sånn for meg. Men sånn kan det nok være for noen. For man kan ikke forvente at alt man har gjennomgått bare forsvinner med vinden den dagen lykken snur. Det forandrer deg. Og det er helt ok.

Men inni meg vokser lykken i takt med det lille mennesket. Og det lille mennesket er nå hele 14 centimeter langt! Faktisk på størrelse med en litt stor avocado. Den lille, store avocadoen spreller der inne som bare det, slår kollbøtte, sutter på tommelen, sparker og bokser. Men dessverre kjenner jeg ingenting til det enda. På forrige ultralyd kunne vi se at morkaken ligger foran på magen hos meg, og den vil da fungere som en støtdemper for babyen. Det kan derfor ta litt lenger tid enn vanlig før jeg kjenner liv. Faktisk lå morkaken også litt langt ned, altså delvis sperrende for fødselskanalen. Forhåpentligvis trekker den seg opp i takt med at livmoren vokser, men frem til da må jeg være litt ekstra forsiktig med løft og lignende, da den er mer utsatt for å løsne når den ligger slik til.

tumblr_inline_nf1doajVBH1qhzzco

Vi nyter å ta inn over oss at vi nå skal bli foreldre og elsker å planlegge og drømme om det som skal komme. Magen har begynt å bli litt tydeligere, og selv om det er litt vanskelig å kle seg så jeg faktisk ikke bare ser tjukk ut – så nyter jeg det også 😉

Snapchat-1259822107629206224

 

 

Advertisements

9 thoughts on “4 måneder

  1. Det er helt fantastisk morsomt å lese 😄 og slett ikke teit å være forelsket i barnevogna💙💖 Gleder meg til fortsettelsen!

    Likt av 1 person

  2. Ååh, er så glad på deres vegne! Enn at dete endelig klarte det! Ukene går både fort og sakte, men de sier jo at det blir bare bedre! Sjekker titt og ofte etter liv med lite ultralydapparat vi har på jobb, er så godt å få bekreftet at det er liv😁 kjenner at jeg ikke er noe stresset og at alt bare faller seg naturlig! Gleder meg bare til fortsettelsen! Går og er spent på nye innlegg fra deg hver dag, artig å følge med😁

    Lik

  3. Er så glad på deres vegne! ❤ Lest bloggen sikkert ett år nå. Blir det bilder av gravidmagen etterhvert? 😀 Masse lykke til videre ❤

    Lik

  4. Hei:)jeg lurte litt på hvilken progesteron støtte du gikk på?:)
    Fantastisk å lese alt sammen.har snart lest igjennom hele bloggen på 1 dag.Takk for at du setter ord på følelser.I en endeløs jungel av google søk om alt dette.Er det veldig fint å lese om noen som går igjennom det samme.På både godt å vondt. Takk:)Hilsen ny fast leser😊

    Lik

    • Hei! Så hyggelig å høre da 🙂 Jeg har brukt både crinone og lutinus som progesteronstøtte. Har blitt gravid, ikke blitt gravid og abortert på de begge to. Jeg tror det hele blir en «smakssak» hvilken man foretrekker, jeg tror nok virkningen er den samme egentlig. For min del synes jeg lutinus var hakket bedre enn crinone, og denne gangen brukte jeg den helt til uke 12 for å være på den sikre siden 🙂
      Masse lykke til til deg! ❤

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s