På den andre siden

Dagene går både fort og sakte på samme tid, og det blir ikke alltid like mye tid til å skrive. På en måte synes jeg det er litt rart å skulle skrive her nå også, da jeg vet at veldig mange av dere følgere sitter fortsatt på den andre siden. Venter, håper, gråter, er i dype daler og høye fjell av hormoner, og kanskje har jeg blitt bare enda en av de «gravide» – en av de som representerer det du selv føler du ikke klarer å oppnå. Jeg kjenner så altfor godt igjen alle de følelsene, og jeg forstår godt om det er flere av dere som må sky unna denne bloggen nå. Men jeg håper at min lange reise kan likevel være en inspirasjon for dere, og at det at det nå endelig ser ut til å gå bra kan gjøre at akkurat DU klarer å holde ut litt til.
Det er et bilde jeg har brukt på denne bloggen noen ganger tidligere som jeg synes representerer så utrolig godt denne reisen og jeg har lyst til å minne dere på det her:

7317a7186a01db4d1fe7f1f79133f50a
Jeg skal aldri presse noen til å fortsette kampen, for det er en indivduell kamp som ingen andre enn akkurat du som går igjennom det kan riktig forstå. Man må selv føle på hva som er rett. Men jeg håper det kan være en liten inspirasjon likevel; det var akkurat når jeg egentlig hadde mest lyst til å gi opp hele greia, når jeg var helt tappet for krefter og håp – det var akkurat da det snudde. Bare så du vet det.

sdr

Snart halvveis!

Tenk at jeg snart er halvveis. Det er helt sprøtt og jeg tror nesten ikke på det. Det andre trimesteret er liksom så merkelig, for de sterke symptomene man hadde i første trimester har forsvunnet og resten har liksom kroppen blitt vant til virker det som. Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg i ganske god form, forutenom bekkenplager og periodevise magesmerter har jeg det veldig fint. Jeg har begynt å mestre kunsten å holde bekkenløsningen under kontroll føler jeg, ved å ha funnet en balansegang over hvor mye jeg tar på meg, tar hyppige pauser når jeg holder på med noe og ved å bevege meg forsiktig og «mykt». Enkelte dager kan faktisk være gode nok til at jeg av og til «glemmer» at jeg er gravid før jeg kommer borti magen og skvetter til! Men det varer ikke mange sekundene at jeg «glemmer» det altså, det må sies.

Vi har vært på ultralyd siden sist også, så nå vet vi faktisk kjønn! Eller, jeg vet ikke helt om jeg tror på det enda – så jeg venter til torsdag, da vi skal på ordinær ultralyd, med å publisere det her 😉

Stay tuned!

Screenshot_2016-07-23-21-48-50

 

Advertisements

9 thoughts on “På den andre siden

  1. Dette er så stort 😉 Har selv vært en av de du beskriver, men gav ikke opp. Vi holdt på i mange år, men ikke assistert.. Plutselig var jeg gravid,å nå har jeg mitt fine gutt på 5 uker vedsidenav meg 😉

    Du stråler, så fin du er 😉

    Lik

  2. Du beskriver denne reisen så utrolig bra☺️ Er så glad for at dere endelig lyktes❤️ Du har så mye å glede deg til fremover, så nyt hvert eneste sekund( noe jeg vet du gjør)☺️ Varm klem fra hu som fødte en ivf sønn for snart 3 uker siden 💙 PS. Du ser helt fantastisk ut!

    Lik

  3. Du ser fantastisk ut! 🙂 så godt å lese at det fortsatt går bra, og 2 trimester skal jo være det mest behagelige. Men herlighet, vi IVF’ere skulle vel «gladelig» tatt alle ubehageligheter i hele 9 mnd også… 😉 (hehe, godt det ikke er slik da).
    Jeg fikk også tidlig bekkenløsning, faktisk allerede før uke 12, og det er slitsomt å ha så lenge. Fint du tar det rolig og tar hensyn, jeg var ikke flink nok til det og pushet det så langt at mannen måtte hjelpe meg på do i perioder. Bah! (Gjør ikke den feilen igjen, for å si det sånn). 😦 men, alle plager forsvant 1 døgn etter fødsel… heldigvis. 🙂
    Tenker ofte på deg, og finner så mye glede i at det endelig går veien for dere. Dette er bare så fantastisk! Mannen heier også på sidelinjen her. 🙂
    Gleder meg til å høre oppdatering etter OUL.
    Massevis av klemmer fra meg

    Lik

    • Tusen takk da du 🙂 Det er ikke alltid like lett å ta hensyn til dette bekkenet, man har jo så lyst til å gjøre mer enn det man egentlig burde, og det blir fort «skal bare» – og vips så var det låst 😉 Men, det er som du sier, når man vet hva alternativet er (å ikke få barn i det hele tatt) så tar man heller med glede de plagene som måtte dukke opp!

      Stor klem tilbake 🙂

      Lik

  4. Jeg synes det er helt fantastisk å følge deg nå! Du stråler 🙂 kjenner meg sånn igjen i mye av det du skriver. Jeg måtte også ha fire innsett før det gikk veien, og var mye innom bloggen din da følelseskarusellen svingte som verst. Men nå er jeg 12 uker på vei på mandag! Lykkelykke! Så nå er det ekstra morsomt å følge deg siden du er et par måneder foran i løypa 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s