Følelser vs fakta

Edit:

Dette innlegget har ligget klart siden torsdag, og på fredag skulle det postes. Men så fikk jeg vite at ei jeg kjenner akkurat hadde mistet babyen sin under fødsel. 
Alt annet blir så ubetydelig når sånt skjer. Ingenting gir mening. Verden raser sammen. Ord blir så små. Hva skal man si?

Jeg får lyst til å skrike når jeg hører sånt skje. Det er så hjerteskjærende meningsløst. Og det setter alt, absolutt alt annet, i perspektiv. Nok en gang blir vi påmint hvor viktig det er å være takknemlig for det vi har. Nok en gang blir vi påmint viktigheten av å ikke ta noe for gitt. Det kunne skjedd hvem som helst av oss, det kan skje hvem som helst av oss. Med et vindpust kan det du elsker høyest i denne verden bli revet vekk fra deg. 

Jeg synes det var vanskelig å skulle poste et innlegg om kjønnet på babyen vår etter å ha fått en slik beskjed. Men selv om man blir påvirket, og selv om man blir redd, så kan man ikke la sin egen verden rase til tross for at man vet at noen andres verden har gått i knas. Det vil ikke hjelpe noen. Alt man kan gjøre er å være ydmyk, takknemlig og å være en søster i sorgen. 

Jeg har grått noen tårer i helgen for noen som har grått seg tom. De er ikke mine tårer, men om jeg så bare i et øyeblikk kan bære litt av en umenneskelig tung ryggsekk så gjør jeg det. Det er tross alt hva søsterskap handler om. 

***************************

 

 

Helt fra vi så bilde av dette, lille frøet:

dav

…som kunne og skulle bli alt vi noengang har drømt om da det ble tilbakeført i magen min for å vokse seg til å bli et lite menneske, var vi helt sikre på hva slags kjønn det skulle bli. Eller, JEG var helt sikker. Mannen litt mer usikker, men ble kanskje mer og mer overbevist av min «følelse» rundt det hele.

La meg bare si det i klartekst; det har aldri vært sånn at jeg har hatt noen preferanser rundt kjønn, når man har slitt så lenge med å få barn lar man seg ikke selv tenke slike tanker en gang. Men, jeg hadde bare en så utrolig sterk følelse. Helt umulig å forklare, høres sikkert helt latterlig ut for de aller fleste, men sånn var det bare. I alle mine tanker og alle mine drømmer helt fra jeg ble gravid så jeg for meg dette barnet. Jeg så for meg fødselen, og at den lille ble løftet opp på brystet mitt. Jeg så for meg hvordan h*n så ut, våkenetter og trilleturer, julaftener og bursdager. Og i alle disse drømmene var dette lille barnet en jente. Jeg smittet nok de rundt meg litt også, uten at jeg mente å gjøre det, for de aller fleste rundt oss sa seg tidlig «enig» i følelsen av hva som skjulte seg der inne.

Snapchat-6053609219944402869

Merkelig hvordan man kan lure seg selv. For da vi så den lille tissefanten på ultralyd, som ikke lenger ga noen tvil om hva slags kjønn dette lille mennesket var, så ble jeg faktisk helt sjokkert. Sjokkert! Er ikke det det dummeste du noengang har hørt? Sjokkert av at følelsen min ble slått ut av vitenskapen, av fakta. Det går jo ikke an, tenker kanskje du. Men sånn var det altså. Dumt som det var. For imens alle mine intuisjoner har skreket til meg at det skulle bli en jente, har en fantastisk liten gutt vokst seg frem der inne i magen.

Snapchat-4166668138753678734
En gutt! Så utrolig og så uvirkelig atte hjælp! Vi er så heldige, og vi er så lykkelige.

Ordet takknemlighet har fått en dypere betydning enn noen gang ❤

dav

 

Advertisements

10 thoughts on “Følelser vs fakta

  1. Gratulerer så masse med en gutt! Har selv en herlig, sjarmerende gutt på 3 år. Da jeg ble gravid igjen med nummer to var jeg heeelt sikker på at det var jente. Hadde hatt drømmer om det og sett for meg dette. Fikk også sjokk da det var en liten lillebror der inne. Må innrømme at jeg ble litt skuffet, for jeg hadde veldig lyst på ei jente denne gang ( det er vel ikke lov å si). Skammer meg litt over denne følelsen, men ikke så lett å styre.

    Lik

  2. Så koselig! Jeg var sikker på at vi skulle få gutt nå siste gangen, og det er nesten ingen som tør å motsi mammas magefølelse, så når jeg skråsikkert og erfarent hevdet at jeg visste at tredjemann i flokken nettopp kom til å bli en mann, så var det ingen som sa noe på det. Men viste seg at kjønn ikke bestemmes av mammas forestillinger likevel, for i magen var det en jente. Merkelig nok virker det hele enda litt mer fantastisk når det er motsatt kjønn av det man forestilte seg fra start, hehe!

    Lik

  3. Veldig koselig å lese 🙂 Når jeg vet hva dere har vært gjennom gir det liksom et lite frø av håp for oss også. Vi begynner med prøverør i september.

    Lik

  4. Gratulerer med en liten gutt på vei!
    Har nylig kommet over bloggen din, og må si det har vært godt å lese andres erfaringer rundt ufrivillig barnløshet, og å lese at andre lykkes med ivf! Jeg og mannen min skal ha vårt første prøverørsforsøk i løpet av høsten (håper vi! Litt uklart enda).
    Masse lykke til videre med graviditeten 🙂

    Lik

  5. Først og fremst,-gratulerer med en liten babygutt i magen! Så utrolig koselig ❤ Måtte smile litt, jeg var og heelt skråsikker på at jeg ventet jente. Som du sier, ikke at det var det jeg ØNSKET meg mer enn gutt, man ønsker seg gjerne ikke et kjønn fremfor et annet når man strever i åresvis, men jeg hadde bare denne magefølelsen 😉 Jeg var så sikker på jente altså, men der inne ligger en gutt ❤ Har alltid trodd jeg klarer å tippe hva folk får, men nå tar jeg feil HVER gang. Jeg tippet jente på deg jeg også, og gutt på ei venninne nå nylig, men motsatt der også altså. Haha, jeg har garantert ingen intuitive evner på området 😉
    Har fulgt bloggen din lenge, men ikke kommentert så mye. Jeg er så utrolig glad på deres vegne, og har felt gledestårer for hvert innlegg siste tiden ❤ Ingenting er som følelsen av å lykkes etter så mange år med strev. Vi lyktes på IVF etter 5 1/2 år, nå har jeg 10 dager til termin ❤ Nyt svangerskapet, og hver dag med lille gull i magen. Dette er FANTASTISK ❤ Sender mange varme tanker til din venninne som mistet babyen sin..Har ikke ord…Grusomt at noen må oppleve en slik tragedie…..<3 ❤ ❤

    God klem fra Camilla.

    Lik

  6. ufattelig trist å høre om din venninne. Har vore å snokt i spenning på bloggen din siden torsdag å begynte bli redd for hvilke beskjed dere hadde fått på ultralyd. Blir nok litt spesielt når verden til venninnen din raser sammen imens deres bygges opp. Det å miste et barn skulle virkeligt ingen måtte oppleve😥 Når det kommer til kjønn hadde både jeg og mannen min også på følelsen av at det ble ei jente, nettopp slik du skriver såg også jeg føre meg ei jente hver gang jeg dagdrømte om fremtiden😂 Ikke vet jeg hvorfor, var liksom bare lettere å se føre seg ei jente enn ein gutt. Og da vi fikk beskjed om at det var en gutt på vei blei jeg helt paff😂 Måtte liksom bli kjent med den lille på ny på en måte, samtidig var jeg fryktelig gla også for å få vite kjønne. Følte med en gang jeg kom litt nærmere den lille der inni etter å få vite det var en liten gutt💙 Gratulerer så mye til dere begge med en liten guttemann på vei🎉😀 Gleder meg til dere finner navn til han😊👌🏻 synes allti det er så spennende å høre om både kjønn, navn og fødsel 😊

    Lik

  7. Haha…så utrolig morsomt! Jeg hadde det akkurat motsatt, var sikker på at det var en gutt, men det er en jente. Jeg ble også sjokkert og rett og slett forvirret! 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s