Sprekkeklar

For to år siden på denne tiden, i den magiske måneden desember – hadde jeg min første abort. På julaften måtte jeg ta piller for å kvitte meg med det døde fosteret som ikke ville forlate kroppen min. Det var en mørk jul.
I fjor, etter et forferdelig hardt år med nye forsøk, trodde vi at vi skulle gå julen i møte med et nytt mirakel i magen. Men før julemåneden begynte for fullt viste det seg at den lille spiren hadde satt seg på egglederen min istedenfor i livmor, og jula ble istedet preget av å komme seg etter en operasjon som førte til enda en graviditet og et organ mindre. Nok en mørk jul.

Den 24 desember 2015 ble denne artikkelen publisert om veien vår til å bli foreldre. Jeg husker jeg lå i nattemørket etter å ha tilbragt en hel julaften med et påklistret smil som skjulte tomheten jeg følte på, og leste artikkelen med tårevåte øyne. Plutselig føltes det som om «alle» visste at vi aldri kom til å bli foreldre. For jeg hadde virkelig begynt å gi opp. Jeg bare turte ikke å si det til noen. Enda.

Tenk så mye ting kan forandre seg på et år. Tenk så snodig det er at nøyaktig et år etter at denne artikkelen kom ut, nøyaktig to år etter den aller første aborten, så har jeg termin. 24 desember 2016. Selv om jeg nå sitter med tidenes kul på magen (for jada, den er der fremdeles) har jeg fortsatt vanskelig for å tro det. Tenk at jula igjen kunne bli magisk.

dav

Tidenes julekalender! Bilde tatt i uke 37 

Jeg er i skrivende stund offisielt sprekkeklar. Jeg er i uke 39 (38+5) og har, for å være ærlig, trodd i en uke at jeg kom til å føde. Grunnen til det er noe så fint som modningsfase. Den hadde jeg undervurdert, må jeg innrømme. Noen merker knapt til denne fasen, eller simpelthen hopper over den. For de fleste varer den kanskje i noen timer, eller et døgn. Men for meg har den nå altså vart i en uke. Vi snakker gjensyn med gravidekvalme 24/7, vi snakker ca 15 dobesøk hver dag, vi snakker maks 3 timer søvn hver natt på grunn av menssmerter og modningsrier som kommer – også går igjen. Det er langt fra uutholdelig, men det tapper krefter litt etter litt. Jeg blir nemlig litt småurolig når jeg føler jeg må «tolke» kroppens signaler om fødselen er i startfasen. Jeg er veldig klar over at det sjelden er tvil om det altså, men grunnen til min uro er at jeg snodig nok har et sterkt ønske om å føde på sykehuset fremfor badegulvet hjemme. I min familie er nemlig styrtfødsler en gjenganger, noe som ofte er arvelig. Og da snakker vi om fødsler som går så fort at man knapt rekker frem til sykehuset. Derfor blir jeg litt på tuppa når jeg stadig tenker NÅ BEGYNNER DET! For så å føle meg lurt og litt snurt.
Det er en stor trøst at babyen tross alt kommer ut tilslutt uansett, på enten den ene eller den andre måten. Det kommer man jo liksom ikke unna. Så jeg tåler fint at han er en liten rakker som lurer meg gang på gang, med vissheten i at uansett veldig snart er han her i armene våre. Å for en lykke!

screenshot_2016-12-12-22-14-08

Jeg tenker stadig på dere som går nok en mørk jul i møte. Dere som går i lekebutikker med et tomt blikk og i nyfødthyllene på lindex med tidenes klump i halsen på jakt etter de perfekte gavene til alle barna i deres liv. Alle de barna som ikke er deres. Jeg kjenner smerten deres i brystet, for den har lenge også tilhørt meg.

For et par uker siden fikk jeg en anonym gave i posten fra en av dere lesere. En perfekt liten blå sparkebukse, og et par hjemmestrikka babyvotter med en enkel lapp til: «Takk for at du deler».

snapchat-6015852915942217415
Ikke bare var det omtanken, gavmildheten og overraskelsen som rørte meg. Men tanken på hva dette kan ha kostet deg. Ikke i penger, men i det som er mye mer dyrebart: av krefter, av mot. Av sårhet og av kjærlighet. For det å gå inn i en barnebutikk og kjøpe en perfekt liten blå sparkebukse, det å sitte timesvis og strikke nydelige myke babyvotter til en baby som ikke er din – når alt du ønsker er at den var det.. Det kan være forferdelig vondt. Det vet jeg alt om. Så tusen hjertelig takk kjære deg, for kjærligheten som lå i den gaven. Og tusen takk til alle dere andre som også sender meg og oss kjærlighet i alle andre former – myke ord, fine meldinger og kommentarer. Jeg skal aldri slutte å sette pris på hva det koster dere.

 

Advertisements

7 thoughts on “Sprekkeklar

  1. Masse lykke til! Har sjølv termin 6 januar, og spenninga er til å ta og føle på. Forrige jul var vi overlykkelige over å ha ein snart 3 mnd spire i magen. Romjula var derimot ikkje prega av den same lykka. 30 desember var det innleggelse på føden for medisinsk abort. Vegen føles lang, men snart har vi mirakela våre i armkroken. Lykke til med alt det store som skal skje ❤

    Lik

  2. Det er så fantastisk inspirerende å se deg med så fin kul på magen! Det er tunge dager her i huset. Hadde innsetting i dag. Og det er vanskelig å ha håpet med meg merker jeg. Hatt litt for mange skuffelser. Denne gangen har jeg også så veldig vondt i magen. Gjør vondt uansett om jeg står, «går» (heller stabber) eller sitter. Smertestillende er ikke så fristende etter innsett merker jeg… Huff, mye klaging her i gården.. MEN jeg gleder meg med deg og ønsker dere alt godt!! ❤

    Lik

  3. Å som jeg gleder meg for deg!! For en jul det blir! Jeg har selv vært der du har vært, med prøving. Den tiden der jeg trodde at jeg aldri verden kom til å bli gravid var svart som natten og har gjort ekstremt inntrykk på meg for resten av livet, på godt og vondt. Godt fordi det bl.a har lært meg å sette perspektiv, å være ydmyk og empatisk og å føle en enorm glede på andres vegne. Vondt fordi «prøvetiden» var tung og vanskelig. I dag har jeg 3 barn på 17, 14 og 12 og det går ikke en dag uten at jeg tenker at det er et mirakel. Så kjæreste dere; masse lykke til med den snart kommende fødsel og nytt familiemedlem. Det har vært en lang reise og snart er dere i mål. Og jeg er så glad på deres vegne. Takk for at du har delt alt med oss. Har ikke kommentert før men nå i disse juletider fikk jeg nesten lyst å gi dere en klem!

    Lik

  4. Det er så koselig å følge bloggen din. Du skriver så godt og man blir så glad på deres veier. Det er godt å lese om deres lykke. Masse lykke til med siste innspurt og med et nytt kapittel i livet. Jeg gleder meg til å følge deg videre. ☺

    Lik

  5. Er så spent på oppdatering! Håper fødselen har gått/går bra 🙂 har selv nettopp hatt et mislykket prøverørsforsøk, men vi starter med nytt mot på neste forsøk i januar 🙂
    Alt godt til dere 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s