Morsdag

For tre år siden sa jeg til meg selv at det var den siste morsdagen uten å være mamma. Da dagen kom, satte jeg det samme målet for året etter. I fjor var jeg mer bastant: Nå får det holde, liksom. Neste år må det være min tur. Jeg trodde lenge jeg skulle få rett. Da jeg ble gravid før jul trodde jeg i det minste at neste års morsdag ville bli annerledes. Men jeg tok feil. Å si noe annet enn at det svir, hadde vært løgn.

Jeg er heldig som har mange barn i livet mitt likevel. Deriblant en niese på fem år, som hadde sin egen tanke bak hvorfor jeg var så trist bak det tilsynelatende glade smilet denne julen :

«Egentlig er tanta mi en engel. Fordi babyen hennes er jo i himmelen, og da må hun være en engel for å kunne besøke babyen sin.» Tiril, 5 år. IMG_3286

Kjære deg som ikke blir feiret denne morsdagen. Du som ikke har noe barn i armene, men kun i hjertet ditt, i hodet ditt, i drømmene dine. Aldri gi opp. En dag, kanskje allerede neste år, vil verden forandre seg, og morsdagen vil få en helt ny betydning.

Nå: ta deg en sjokolade og et glass vin med god samvittighet.

Fordi du kan.

 Og til deg som blir feiret denne morsdagen: gi en ekstra klem til barnet ditt.

Fordi du kan.

4d9eccad1c65797d5e23ac21dc8fbab4