For nøyaktig ett år siden satt jeg med klamme hender på et venterom i Aarhus, Danmark. Magen var stinn og full av håpefulle egg som snart skulle suges ut og få sjansen til å bli noe mer. Dette hadde vi vært gjennom flere ganger før, men likevel føltes alt annerledes denne gangen. Hjertet slo ekstra raskt, nervøsiteten var ekstra stor, tårene lå klare i øyekroken, men positiviteten føltes også større og bedre enn noengang. Det var briste eller bære nå. Et siste krampeforsøk på å nå babydrømmen etter fem år sittende på en følelsesladd karusell. Vi hadde mer troa enn noengang. Men det måtte vi jo, for innerst inne visste vi at verken økonomien, helsa eller livet kunne strekkes mer for å nå babydrømmen nå.
Og så skjedde det magiske. Flere av eggene ble befruktet, deretter overlevde tre av eggene en deling over fem dager, og kunne nå kalles blactocyster. Ikke bare var det nå sabla gode egg, det var så bra egg at de hadde svært gode sjanser til å bli til barn. Lykken var deilig å kjenne på, men veien var enda lang. Så mye kunne gå galt, og vi visste av erfaring at vi kunne aldri føle oss trygge før vi faktisk satt med et barn i armene. Lite visste vi, til tross for et enormt håp, at det var akkurat det vi skulle gjøre ett år senere.
For ett av tre perfekte blactocyster ble satt inn. Og dette egget, dette lille livet i en bitteliten celleklump, ble Theo.
Theo. Han er hakket mer søtere nå enn han var da, men likevel utrolig kult å ha bilde av barnet sitt på dette stadiet!
I ett helt år har dette lille livet fått utvikle seg, dag for dag. I ett helt år har jeg fått kjenne på varmen i hjertet dette lille livet har ført med seg.
Tenk hvor fantastisk naturen kan være. Hvor brutal og hvor magisk.
For nå ligger han her, det som for nøyaktig ett år siden bare var en liten celleklump, og er alt vi noengang har drømt om. Og det føles så selvfølgelig, som om han alltid har vært her, samtidig som at alternativet, at han aldri hadde eksistert, føles like brutalt nær. Selvfølgelig var han verdt å vente på. Selvfølgelig var det han som skulle bli ungen vår ❤
medhjertetihaanden 
Så koselig å lese om dere ❤ nydelige Theo. Jeg sitter her og koser meg med mine fine to jenter som jeg også kjempet for å få ❤ mine to mirakler. Blir så glad av å høre at dere har det fint, håper ikke du slutter å skrive. Du er så flink 🙂 ønsker dere en strålende dag. Klem fra Nina.
LikerLiker
Tusen takk for så fine ord 🙂 Å så herlig at du også fikk drømmen oppfylt ❤
LikerLiker
Du er så flink til å skrive 🙂 Selv går jeg enda på videregående, og det er mange år til jeg selv får barn, om jeg skulle være så heldig. Likevel titter jeg innom bloggen din hver dag. Du skriver så ærlig, fint og annerledes. Håper du fortsetter en god stund til. 😊
LikerLiker
Så herlig å lese.
Har lest igjennom så mye av bloggen din nå. Mest i jakten på håp. Jeg har vært igjennom 2 ivf forsøk. Hvor begge endte i MA, og sitter nå og venter på utskrapning. Ventelistene videre er lange som et vondt år, og etter siste forsøk (privat) må vi vente på offentlig pga det økonomiske.
Men det er så godt å vite at det går. At det skjer sånne fine mirakler. Og at det ikke er gitt at man aldri kan få barn selvom man både sliter med å få cellene til og møtes, og at de ikke sitter tiden ut.
Ønsker deg all mulig lykke med deg og den lille nydelige babyen din ❤ Det gir oss andre håp!
LikerLiker
Hei igjen Bente-Lill! Utrolig vakker lesing. Jeg kan ikke annet enn å føle at jeg leser om meg selv. Slik har jeg følt det mange ganger før også, men da har det vært alt annet enn positivt dessverre! Da har blogginnleggene handlet om den evige kampen, om smertene, tårene, om lengselen. Herregud så heldige vi er.
Håper du kan skrive om fødselen, hvordan dagene som mamma er nå og hvordan det går med sykdommen vår!? Jeg fikk nemlig tilbake mensen- og smertene-to måneder etter fødsel…Og jeg fullammer. Det er så typisk. Føles litt som et hån, slik det har gjort så mange ganger før, ligge der og vri seg i smerter til ingen nytte, hva er vitsen, jeg kan jo ikke bli gravid uansett? Men denne gangen føles det veldig annerledes. Jeg har fått ønskebarnet mitt. Det finnes ingen bedre trøst enn det.
LikerLiker
Hei! Så godt å lese at ting har gått fint tilslutt! Har et spm vedr reisen deres til Danmark, fikk du sykemelding og for hvilke dager? Opplevde at det var litt vanskelig å få sykemelding, og at gynekologen isåfall var ganske restriktiv på dager. Reiser selv veldig snart 🙂
LikerLiker