Mamma

Jeg lurer på hva du får med deg lille venn. Når øynene våre møtes, vet du hvem jeg er? Kjenner du hvor høyt jeg elsker deg? Merker du hvor hardt jeg prøver?  Kjenner du at jeg er like avhengig av deg som du er av meg – om ikke mer? Når du gråter og ingenting fungerer putter jeg deg oppi bæresjal og holder deg tett inntil meg. Kropp mot kropp, hud mot hud, hjerte mot hjerte. Som vi er ett, du og jeg. Akkurat som vi var da du var inne i magen min. Men får du med deg fortvilelsen min når ingenting fungerer? Kjenner du tårene mine som blander seg med dine? Jeg håper du får med deg at vi er sammen, du og jeg. At vi uansett, natt eller dag, smerte eller sult, fortvilelse eller glede alltid er sammen. At jeg alltid prøver, at jeg alltid ønsker og alltid gir så mye jeg har og enda litt til. At jeg prøver så godt jeg kan å være mammaen din med alt jeg har og alt jeg er, og at jeg alltid ønsker å bli enda bedre. Hver dag ønsker jeg å bare bli enda litt bedre. Om du ikke forstår det nå, så håper jeg at en dag – da forstår du det. 

sdr

Egentlig skulle jeg skrive et innlegg om fødselen. Jeg begynte på det for lenge siden faktisk, for det er en historie verdt å fortelle. Om det blir som et avsluttende kapittel i reisen til å bli mamma, eller bare nok et kapittel – det vet jeg ikke enda. Men jeg har blitt mamma nå. Endelig. Og det er så mye jeg føler for å fortelle! Til alle dere fine som har heiet når jeg ikke har orket mer. Som har hatt troen når jeg har mistet den. Som har grått når jeg har grått. Som har jublet med meg ved positive nyheter, og som har støttet og trøstet ved negative. Alle dere som har sagt så mye fint, så mye støttende og så mye ærlig til meg. Er vi ferdig nå? Jeg vet ikke helt om jeg er klar til å gi slipp på dere, og jeg vet heller ikke om dere vil gi slipp på meg. Tiden får vise, men akkurat nå, akkurat i dag så skriver jeg uansett til dere.

***

Når jeg var gravid fikk jeg innmari mange råd uten å spørre om det. Jeg følte det som om mange hadde et behov for å fortelle hvor vanskelig alt var, uten å egentlig fortelle hva som var vanskelig. Det ble alltids pakket inn, om enn noe udiskrè. Men jeg fikk høre utallige historier om hvordan ting kom til å bli. Om hva jeg burde gjøre, og ikke gjøre. Kjøpe og ikke kjøpe. Ordene «Bare vent…» og «verre skal det bli» gjorde meg tilslutt uvel. Mange råd var gode, og samtlige godt ment. Mange historier var også gode, og ment til å forberede meg på det som skulle komme. Det forstår jeg. Men likevel har jeg et behov for å si til deg : som kanskje ikke har blitt gravid enda men virkelig ønsker å bli – eller som akkurat nå sitter med en kul på magen og gruer og gleder deg kanskje litt om hverandre.  Jeg har enda ikke hatt bruk for ett eneste råd jeg fikk som jeg ikke spurte om. Ikke fordi de ikke var gode eller velment. Men fordi de var bygd på andres erfaringer. Erfaringer fra en baby som ikke er min baby. Fra et liv som ikke er mitt liv. Og det eneste jeg vet for sikkert til nå er at ingen babyer er like. De er tross alt mennesker, og akkurat som snøfnugg finnes det ikke to identiske. Det er nesten lett å glemme det oppi alt.

snapchat-5515751811917558682
For det å bli mamma, det å få Theo, det var helt annerledes enn det jeg kunne forestille meg. Og det er ingenting noen kunne sagt til meg som hadde gjort meg mer, eller mindre, forberedt. Det er det mest slitsomme og mest fantastiske jeg noengang har opplevd. Det har ført til at jeg enkelte dager føler jeg totalt har mistet meg selv. Og det har ført til dager hvor jeg ikke kan forstå hvordan livet var verdt å leve før han kom til verden. Noen ganger fører søvnløsheten meg til å nesten gå fra forstanden. Når kjøkkenet er overfylt av urene, ukokte flasker og mini hyler av sult så høyt at det gjør vondt i ørene. Når jeg ikke husker å gå på do før mannen har kommet hjem fra jobb. Når jeg ikke husker når jeg sist dusjet- sånn skikkelig. Når jeg bare IKKE FINNER UT HVOR DEN SURE MELKESTANKEN PÅ KJØKKENET KOMMER FRA. Og når mini uansett hva jeg gjør, eller ikke gjør, ikke slutter å gråte. Etter at man har bysset og bært, matet og matet, gulpet og rapet, skiftet og vasket. Så står man der da, i bare trusa midt på natten eller midt på dagen, og gråter i takt med sin nyfødte baby. Den lille skapningen som man elsker så høyt at det fysisk gjør vondt å vite at han ikke akkurat i dette øyeblikk har det helt harmonisk med alt.

Og så, er det alle de øyeblikkene hvor man blir så overfylt av kjærlighet at man gråter av det også. Som når man egentlig burde sove, men så tar man seg i å stirre på lille minis overleppe. Fascinasjonen over at jeg har skapt den lille overleppa, at den har vokst inni magen min, slår helt pusten ut av meg. Den lille, perfekte overleppa på det lille, perfekte ansiktet gjør at følelsene renner over. Noen ganger kan jeg se meg selv i det lille ansiktet. Men mest av alt ser jeg mannen. Den fine, gode mannen min som alltid har vært og alltid er der for meg og som jeg alltid har elsket over alt på jord. Plutselig har jeg to menn i livet mitt som betyr mer enn noe annet. Som gjør livet verdt å leve. Og tanken på det gjør at jeg gråter litt, enda en gang.

snapchat-3628424981690823073

Så til deg, som ikke er mamma enda, eller til deg som kanskje allerede er det men som trenger å høre det likevel. Ingen kan fortelle deg hvor vondt lyden av ditt barns gråt gjør i mammahjertet. Ingen kan fortelle deg hvor sliten du kommer til å bli, hvor lite du kommer til å sove, hvordan du kommer til å føle deg eller ikke kommer til å føle deg. Ingen kan fortelle deg hvor mye du kommer til å elske det lille knøttet du har skapt og heller ikke hvordan det kommer til å forandre deg eller livet ditt for bestandig. Ingen kan fortelle deg hvor utrolig stolt du kan bli over at babyen din får frem en skikkelig god rap når dere sammen har jobbet for det hele kvelden. Ingen kan fortelle deg hvor fascinert du kommer til å bli over dette lille menneskets første lyder, eller hvor mye du kommer til å gråte når h*n smiler for første gang. Ingen kan fortelle deg noe av det. For kanskje du til og med ikke kommer til å føle noen av disse tingene. Og det er også helt greit. Akkurat som snøfnugg og akkurat som babyer, er vi mammaer også helt unike.

Jeg kommer ikke til å gi deg råd kjære du som vil bli, eller skal bli mamma. I hvertfall ikke uten å bli spurt. Men det eneste jeg vet, for min egen del er at alt vi har gjennomgått, alt vi gjennomgår – er verdt det. Alle fem årene før han kom. Alle tårene, alle prøvene, alle medisinene, alle forsøkene, alle inngrepene, alle gledestårer og sorgtårer. Når øynene til dette vidunderet møter mine. Når hånden hans holder min. For han, hadde jeg gjort alt igjen. Det er verdt det.  Han er verdt det. For meg er alt verdt det å endelig få være mamma ❤

bty

Advertisements

10 thoughts on “Mamma

  1. Så fantastisk lesning☺️ Gratulerer så mye med å endelig oppleve den store mammadrømmen. Måtte lykken gro som gresset bak utedo💛

    Lik

  2. Så utrolig vakkert skrevet ❤ Jeg ble selv mamma for første gang for noen få måneder siden, og kjenner meg godt igjen i det du skriver. Tårene triller, du treffer det så vakkert på kornet. Det har vært så fint å følge deg på veien, at jeg kommer til å savne deg om du slutter å blogge. Kanskje du vil gå over til å bli mammablogger? Jeg konmer i alle fall til p lure fælt på hvordan det går med dere, om vi ikke får høre mer fra deg. God klem fra trofast leser 🙂

    Lik

  3. Jeg gleder meg sånn på deres vegne. Skjønner så godt gleden og tårene dine. Etter 10 års forsøk kom mini i sommer. Han er 7 mnd nå,og jeg gråter og gråter. Tårer av glede,stolthet og sorg.Jeg er blitt en mamma som ligger på gulvet å heiet på han da han øvde på å snu seg. Når han begynte å åle seg,og jeg har grått,i bøttevis. Pusset nesen og grått mer. I dag krøp han fra stua,over en dørstokk og frem til meg på kjøkkengulvet. Og jeg gråt. Over dette fantastiske lille mennesket som jeg får være mamma til.Over at jeg får mulighet til å følge mammadrømmen min,og over at noen har satt opp dørskilt på den tomme plassen i hjertet mitt og flytta inn.

    Lik

  4. Åå, ikke slutt å skrive Bente-Lill ❤ Dette er den fineste bloggen jeg vet om. Fordi du skriver så bra og det er så ekte det du formidler. Kjenner meg igjen i alt sammen. Ingenting er mer slitsomt og så inni margen fantastisk som det å bli mamma.

    Lik

  5. Kjære deg! Tusen takk for at du skriver om hvordan det føles! Setter ord på det vi går og kjenner på. Vårt prøverørsmirakel er litt eldre enn Theo, og jeg kan nesten ikke huske tida før han kom til oss.

    Om du skulle trenge råd i den nye tiden, så håper jeg du spør fine folk som kan tipse om ulike ting. Det har vi gjort, og da velger jeg meg ut hva jeg tror passer oss.
    Håper du fortsetter å blogge, men forstår om det utgår. Setter ihvertfall stor pris på dine innlegg.

    Lik

  6. Wow, ble helt rørt og full av beundring. Du skriver så vakkert og ikke minst har så fine tanker ❤️ Helt vidunderlig at du endelig er blitt mamma.

    Lik

  7. Hei Bente-Lill.
    Nå kan jeg faktisk ikke annet enn å legge igjen en kommentar… For for et par dager siden kom jeg helt tilfeldig over bloggen din, og de siste dagene på jobb har jeg ikke fått gjort noe som helst…. Jeg har nemlig brukt all tiden min på å lese gjennom hvert eneste innlegg her inne fra start til slutt. Og tårene har trillet.. Jeg har faktisk ikke helt ord her jeg sitter, men fy søren så tøffe dere er. Takk for alt du har delt! Nå sitter jeg med klissvåte øyne her, fulle av gledestårer av å lese at lille vakre Theo endelig er kommet til verden! Gratulerer så masse!
    Fortsetter gjerne å følge med her inne om du velger å dele litt fra mammalivet også fremover. NYT livet! ❤

    Lik

  8. Gratulere så mye med din vakre herlige Theo, og gratulerer med din første morsdag🍀❤ Håper jeg vil få lese mer om dere i framtiden😉 Uansett har denne bloggen vært en fantastisk reise å lese gjennom😊

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s