En regnværsdag i Mai

Med hjertet utenpå brystet dro vi til Rikshospitalet i dag tidlig. Som alltid var vi tidlig ute, men det var kaos på venterommet på kvinneklinikken. Nå har våren kommet, tenkte jeg og smilte for meg selv. Jeg følte meg omringet av store mager. Men denne gangen var det helt greit. Nå skulle vi endelig få se vår egen lille spire, med et bankende hjerte og alt skulle gå fint.

Jeg strøk hånden over min egen mage, hvor jeg kunne ane en aldri så liten hevelse. Jeg ga mannen et stort smil, og han kysset meg på kinnet. Vi var så lykkelige nå.

Med ett kom tissetrangen, og jeg smatt inn på toalettet mens mannen ristet smilende på hodet av mine hyppige dobesøk. Da jeg kom ut igjen stod legen og ventet på meg, fem minutter før tiden, med et smil og et «ikke så uvanlig symptom det der!»
Det var samme lege som sist, og det gjorde meg lettet. Trygg.

Kun øyeblikk etter befant jeg meg i stolen stirrende på ultralydskjermen.
Det ble stille. Hjertet mitt stoppet og jeg holdt pusten. Alt jeg kunne høre var legens klikking med ultralydapparatet.
Han trengte ikke å si noe. Med mine egne øyne kunne jeg se det. Gjennom tåkefylt syn av tårevåte øyne kunne jeg se det på skjermen foran meg.

Tomt.

Ikke noe hjerte som slo, ikke noe tydelig foster.

Ingenting.

Jeg blir veldig sjelden sint.
Bitter, kanskje. Såret. Sur. Snurt. Men ikke sint.
Men nå kjente jeg sinnet bygde seg opp i meg som jeg sjelden før har kjent. Som en enorm drage som spydde ut flammer på alt og alle rundt seg.

Hvordan er det mulig?
Skal det være mulig?
Nå igjen?

Jeg følte meg lurt. Som om noen har tullet med meg. Bedrevet skuespill med kroppen min.

Jeg har ikke hatt noen blødning, jeg har graviditetssymptomer som bare har økt i styrke etterhvert som tiden har gått, jeg har gjort alt jeg skulle gjøre for at det denne gangen skulle gå bra. Jeg har drukket minimalt med koffein,spist sunt og variert, tatt medisinene jeg fikk fra sykehuset til samme tid hver dag, beveget meg når formen har vært på lag, ikke stresset unødig,ikke tatt smertestillende verken ved endometriosevondt eller hodevondt, hvilt når jeg har vært sliten, sovet når jeg har vært trøtt, unngått all mat som kan være skadelig for fosteret.

Og mest av alt, denne gangen har jeg hatt så sterk tro på at det kom til å gå bra at jeg har klart å forholde meg både veldig rolig, og veldig positiv til det hele. Jeg har klart å overbevise meg selv om at all odds er på vår side nå som det gikk galt første gangen. Vi har hatt vår dose uflaks, liksom. Selvfølgelig er det noen som er så uheldige at de opplever å miste gang på gang, men for de aller fleste så skjer jo heldigvis ikke det.

Men, så skjedde nettopp det med oss.

IMG_3698

Kanskje er det nok en missed abortion (MA). Kanskje hadde det blitt en spontanabort, men hormonene jeg går på har utsatt bortfallsblødning. Kanskje har det festet seg utenfor livmor, og jeg må isåfall opereres for å fjerne det.
Vi forstår det ikke. Og det virker det ikke som om legen helt forstod heller.
Alt vi vet er at det livet som begynte, har stoppet.
Og nok en gang, er drømmene og hjertene våre knust.

Førstkommende fredag skulle vi reise på en to ukers ferie. En ferie jeg planla til hver minste lille detalj etter forrige gang jeg mistet det som skulle vært barnet vårt. En ferie som har vært det lyspunktet vi har sett frem mot når det har stormet som verst rundt oss i denne hjerteskjærende prosessen iblandet med en stor dose sykdom. Den må nå avbestilles.

Fremover må jeg ta regelmessige blodprøver for å se hvordan HCG-nivået (graviditetshormonet) utvikler seg. Og om en uke skal vi på ny ultralyd. Forhåpentligvis har det som var et liv, kommet ut av seg selv til da. Hvis ikke er det en viss sjanse for at det er en graviditet utenfor livmor og som må fjernes kirurgisk. Uansett må jeg følges tett opp i tiden som kommer.
Og vi kan ikke reise bort fra sorgen, uansett hvor mye vi vil.

Ute pøser regnet, og bak lukkede dører renner tårene.

Har man egentlig mer å gi nå?

IMG_3701-2

Advertisements

19 thoughts on “En regnværsdag i Mai

  1. Kjære Bente-Lill! Nå brast hjertet mitt, og jeg kjenner tårene trille nedover kinnet mitt. Jeg kjenner ikke deg utenom her fra bloggen, men jeg er så lei meg for den lange kampen deres! Det er alltid urettferdig og meningsløst når dette skjer! Ord kan ikke trøste nå, så jeg vil bare si at jeg føler så med dere og tenker på dere!

    Lik

  2. Kjære dere.
    Jeg gråter med dere nå! Det er så ufattelig urettferdig dette. Og så vanvittig slitsomt å tenke fremover. Jeg kjenner følelsene dine så veldig, men det blir bedre. Prosessen er bare så altfor lang. Varme klemmer fra en fremmed ❤️

    Likt av 1 person

  3. Varm klem herfra også. Snublet over bloggen din via onskemamma idag. Jeg har vært der. Ma, sa og ex.u. Ikke gi opp. Vi fikk tvillinger til slutt.

    Likt av 1 person

  4. Er det muligt 😦 nå sank hjerte mitt helt ned i magen. Dette var ikke det jeg trodde jeg skulle få lese i dag. Så utroligt trist for dere. Kjenner så godt den veien du må gå nå Bente -lill ❤ trodde virkelig du skulle få slippe dette. Fins ingen ord som kan trøste deg nå, å det er lov. Bare la sorgen og tårene komme. Jeg kan sitte her etter 3 aborter å si, at du vil komme deg opp igjen. Men det har ingen hensikt. Dette dypet er altoppslukende, å man må bare la tiden gå. Føler så med deg, og tenker på deg. Masse klemmer ❤

    Lik

  5. Åh….jeg har ingen ord som kan beskrive hva jeg føler akkurat nå… Det er så vondt å lese, vite og jeg føler sånn med deg… Det er jo ingen ord som hjelper. Jeg får lyst til å banne ei skikkelig god nordnorsk strofe, for jeg sitter her og tenker «så inni hampen urettferdig!!»… Mange klemmer til dere. Du rører meg, og jeg tenker på deg, på dere…

    Lik

  6. Dette var utrolig trist å lese! Jeg føler så veldig med dere, og får vondt langt inni sjelen av å tenke på hvordan dere har det nå! ❤ Ingen fortjener dette! Sender masse gode tanker over til dere ❤

    Likt av 1 person

  7. 😔 Kjære dere ❤️ det knyter seg i brystet, jeg blir så lei meg, og sint!
    Ord blir fattige! Mine varmeste tanker sendes deres vei ❤️

    Likt av 1 person

  8. Aller kjæreste Bente-Lill❤️. Hvor var dette helt forferdelig trist, dypt urettferdig og helt uforståeligt..😢
    Ord kan ikke engang beskrive den bunnløse sorgen, skuffelsen og sjokket dere må sitte med akkurat nå. Jeg skjønner veldig godt dragen i deg, og du har lov å kaste ut alle de flammene rundt deg som skal til for å få deg igjennom dette! Dette er noe å være sint for, for det er så helt ekstremt urettferdig og det er tortur å bli lurt på den måten av kroppen sin for så å bli skudt i hjertet på den allermest sårbare plassen etterpå.
    Jeg og Kjartan føler så inderligt med dere begge to også velvitende om at vi kanskje om noen uker må igjennom lignende følelseshelvete selv.

    Akkurat nå er kanskje sorgen din for dyb til å ta det inn, men det er så mye jeg har lyst å si deg. Du SKAL bli mamma en dag Bente-Lill og du har utallige, utallige ganger vist at du er en kriger som kjemper videre uansett hvor mange ganger du blir slått i bakken. Å leve med endometriose og den graden med smerter du lever med er i seg selv et på bevis på din enorme styrke…Ditt blide smil, ditt overskudd til åpenhet, din store selvinnsikt og egenomsorg du yter hver gang du lar deg selv føle akkurat det du føler vitner alt sammen om fantastiske styrker, som vil være dine største våpen når tiden er inne og du har krefter igjen til å fortsette krigen.
    Vi mennesker har alle et bristepunkt, der vi ikke klarer mer og jeg skjønner veldig veldig godt, om det kjennes ut som du har nådd ditt akkurat nå…Jeg hadde følt akkurat det samme akkurat nå…
    Jeg sender deg en stor varm klem, og min aller aller dypeste medfølelse Bente-Lill❤️

    Lik

  9. Så forferdelig trist, dette var vond lesning.
    Jeg føler med deg, og kjenner godt på det- har hatt en lignende runde selv der vi dukket opp på tidlig ul og ble møtt av en tom skjerm. Jeg tenker på deg i dag.
    Mange gode klemmer til deg.
    Håper kroppen ordner opp selv og du slipper kirurgi for dette.

    Mona9

    Lik

  10. Åå, nå ble jeg også sint! Og trist! Det var kjempetrist. Jeg har virkelig levd meg inn i det og var så glad på deres vegne at det endelig var deres tur denne gangen!

    Men ikke gi opp (selvom det er lettere sagt enn det er gjort).
    Har snakket med ei venninne som ha/er i lignende situasjon, og hun kunne på det sterkeste anbefale fertilitetsakupunktur, han er visstnok veldig dyktig og det har til stadighet gitt gledelige resultater. Holder til i Oslo! (dere har helt sikkert prøvd ut det meste)
    HEIA DERE 🙌🏼👪

    Likt av 1 person

  11. Å herregud jeg blir så trist..og utrolig godt å lese alt du skriver. Du er så flink til å uttrykke deg og jeg kan nesten kjenne kampen din på min egen kropp..jeg er ikke spesielt religiøs men skal be en bønn for at dere får ett barn..varme tanker til dere..

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s