Blandede følelser

12963391_985564324830714_97820538116529373_n

I dag er det rugedag.. tja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal telle nå jeg. Men lille embryo er 10 dager gammelt, og det er 5 dager siden innsetting. Godfølelsen og engstelsen kjemper om å ta plass i hodet. Og i hjertet. I det ene øyeblikket er jeg HELT sikker på at jeg er gravid, mens i neste tar jeg meg i å overbevise meg selv om det motsatte. Tenk at et så lite frø kan ta opp så mye plass i hodet?

Tanken på at vi har to fine på frys føles beroligende. Og jeg prøver å fokusere på at håpet ikke er ute om det ikke skulle gå nå. Men likevel..tanken på at ventetiden kanskje kan være slutt, er så deilig å omgi seg med!

Vi har aldri opplevd at de som kan det (klinikken) har vært så positive på våre vegne før. Og de tør å si det om ikke de har helt troa. Men nå hadde de virkelig troa, såpass troa at legen faktisk sa rett før vi dro : «Jeg kan jo ikke love noe, men..dette er virkelig et perfekt forsøk.» Så smilte hun bredt og krysset fingrene. Det gjør noe med oss. Optimismen smitter, og det er jo veldig bra, men også skremmende.

Jeg forsøker å ikke være så streng med meg selv denne gangen. Jeg holder meg unna koffein,alkohol og smertestillende, men ellers forsøker jeg å slappe litt mer av og ikke være så redd for å gjøre noe galt hele tiden. Ettersom eggstokkene er så store har jeg fått streng beskjed fra klinikken om å ikke løfte og være forsiktig med brå bevegelser. I tillegg til å slappe mye av, helst ikke få høy puls og fortsette å drikke helst 3 liter om dagen så jeg holder overstimuleringen under sjakk. I tillegg bruker jeg fremdeles albyl-e, prednisolon og progesteronstøtte 3 ganger om dagen, så det er fortsatt nok å holde styr på kan man si..

dav

De siste dagene har magen begynt å sprenge en del igjen, og jeg synes jeg kjenner igjen smertene som vann i buken. Hvis overstimuleringen gir gradvis mer symptomer fremover, kan det bety at egget har festet seg og begynner å produsere hcg som forverrer det hele. Så egentlig er det jo et godt tegn, så lenge jeg holder det under kontroll. Men det kan jo også bare være endometriosesmerter, som jeg tolker på en annen måte. And the analyzing begins…

Flere har spurt om jeg skal teste snart, og som testomanen jeg er må jeg innrømme at det er lite annet jeg tenker på for tida. Men frykten holder meg tilbake. Hvertfall enn så lenge.
I følge klinikken er ikke testdag før 21 April, men ettersom det var en blactocyst vi satte inn kunne jeg gjerne teste et par dager før. Det føles som år og dag til den datoen, så den kommer jeg nok sikkert ikke til å klare å forholde meg til. Heldigvis har jeg lært av tidlige feil og ikke inngått noen lovnad med verken meg selv, mannen eller høyere makter om å ikke gå bananas med testingen denne gangen. Så om det svake øyeblikket overmanner meg kan jeg hvertfall teste som en gal med god samvittighet 😉

ff5a526733058cf3f3442be66c4a6d5f
Men enn så lenge føles det greit å ikke vite.
Selv om jeg føler at jeg kanskje allerede vet.

Advertisements

13 thoughts on “Blandede følelser

  1. ååh, gud! du skriver akkurat slik jeg føler det for tiden! Testdag den 22.04. Hadde kjempe smerter, spesielt i magen de første dagene etter uthenting, men disse har nå forsvunnet. Følelsen for at det lykkes har egentlig forsvunnet i takt med at smertene har forsvunnet, fy faan for en karusell! Sender deg mange tanker i denne tiden, håper det virkelig lykkes for dere denne gangen! Det blir noen veldig spennende dager frem til slutten av neste uke, kan nesten ikke vente…

    Lik

  2. Så spennende! Jeg var superrar i magen med en gang jeg ble gravid, lenge før testen ble positiv. Vanskelig å beskrive, men det føltes rett og slett ut som om livmora var hoven og litt oppblåst. Ubehagelig å ha på bukse og alt det der. Kanskje litt sånn som du har det nå? 🙂

    Lik

    • Ja, jeg er veldig hoven i magen, men det har jeg igrunn vært en stund pga de hyperstimulerte eggstokkene. Skikkelig tålmodighetsprøve å finne en bukse som ikke «gnager» for tiden. Håper det er gode tegn, men hadde det litt sånn sist også uten at jeg ble gravid, så alt kan skje..

      Lik

      • Nei da er det ikke godt å si. Men håpet lever 🙂

        Usj de buksegreiene altså. Jeg fikk heldigvis låne gravidklær av en venninne og begynte med gravidbukser fra uke 9. The struggle is real.

        Lik

  3. På melkekartongen jeg tok ut fra kjøleskapet under frokosten i dag, sto det 21.04.16 – og da tenkte jeg jo på dere! Hehe 🙂 Så spennende å følge med, og jeg håper og tror virkelig at denne gangen går det bra! Masse lykke til fremover!

    Hilsen snikleser som ikke er så flink til å kommentere.. 🙂

    Lik

  4. Her krysses alt så kryssast kan ❤️❤️ Komme aldri te å glømma den spesielle følsesen når ein ruge av håp, frykt, spenning og sårbarhet. Håper virkeligt det går deres vei denne gang👍🎉

    Lik

  5. Hei ☺ Jeg har fulgt deg en stund nå, ja, så lenge som gjennom mine tre mislykkede ivf-forsøk. Takk for at dine ord har vært både trøstende, oppmuntrende og lærerike denne tiden. Jeg håper inderlig at du lykkes nå! 👪Selv vet jeg ikke hva jeg skal gjøre… Har et egg i fryseren, men har mistet alt mot… Kanskje går det over 🙂 Varme tanker til deg/dere 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s