«Meir kan ingen gjera»

5c7028fc83ca0a0f33a181d6ccfc380d

 

Jeg kjenner et stikk av misunnelse hver gang jeg ser en voksende babymage for tiden. Det er flaut og skamfullt, men jeg kan ikke styre det. Det virker så lett for så mange! Bli gravid. Være strålende lykkelig på ultralyd. Ha et ukomplisert svangerskap. Føde et velskapt barn. Mens for min del er det så vanskelig at jeg forstår ikke hvordan noen kan få det til!

Jeg må innrømme jeg har spurt mannen flere ganger de siste ukene om vi kanskje bare skal gi opp hele greia. Er det egentlig verdt det? Denne prosessen og alt den medfører kompliserer alle aspekter ved livet vårt: helsa, jobben, samliv, vennskap, ja – alt. Det føles som om livet leves med en pauseknapp. Man står knedypt i gjørma og man kommer seg liksom bare ikke videre. Og da kan man jo begynne å lure på om det kanskje er det beste å innfri seg med at livet kan bli like fint uten barn.
For det kan det jo.
For mange.
Men kan det egentlig det for oss?
Kanskje.

_MG_5582

 

 

Men så får man holde en liten babybylt i armene sine. Man kjenner varmen fylle hele seg. Og man sniffer inn lukta av søt,varm babyhud. Man kjenner en liten hånd gripe tak i pekefingeren sin, og møter to store blå, nysgjerrige øyne. Man lar hånden gli over mykt hårdun på et bittelite hode. Og man smiler tilbake til et lite ansikt med smilehull.
Og så blir man påmint hva man har kjempet for så lenge. Og plutselig er det ingen tvil om at man må fortsette å kjempe for å oppnå det.

 

Meningen med livet.

 IMG_3427

 

 *********************************

Jeg har vært på sykehuset siden sist. Og de tror at kroppen har ordnet opp selv nå. Men hcg-nivået er fremdeles en god del forhøyet, så jeg må fortsette å ta ukentlige blodprøver for å forsikre oss om at kroppen har klart å «skille» ut alt.. Ettersom ultralydskjermen er og forblir tom så kan det fremdeles være en liten mulighet for at det sitter et sted utenfor livmor, og at de derfor ikke kan se noe på ultralyd. Men jeg tror ikke det. Det føles som om kroppen er på vei tilbake til det smertefulle «normale» nå.
Og den føles tom.

 

 

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

– Olav H. Hauge

Advertisements

16 thoughts on “«Meir kan ingen gjera»

  1. Kjære fine du<3

    Jeg tenker så mye på dere, og jeg gleder meg til å hilse på babyen deres – når den engang kommer. For jeg er sikker på at det gjør den!
    Det koster deg mye å stå på, det skjønner jeg godt, men husk at du mister ikke jobben, du er ung og mister ikke helsen, du mister IKKE vennene dine, og samliv er jo også å jobbe og kjempe mot et felles mål<3

    Jeg heier på dere, og er så utrolig glad i deg!!

    Lik

  2. Kjære deg

    Jeg leser ordene dine og forstår deg så altfor godt. Jeg forstår også det stikke av misunnelse over voksende mager. Og vet du hva? For en liten stund er det faktisk greit å føle det stikket…. det er det! Hvordan skal man komme seg videre om man ikke står midt i følelsene og lar seg selv kjenne dem? Jeg tror på at man må stå midt i det en liten stund før man kan gå videre, for på den måten å kunne bearbeide ting best mulig. Jeg brukte ganske lang tid på akkurat det stikket. Voksende mager ga ikke akkurat en misunnelse, mer en sårhet hos meg. Det gjorde rett og slett vondt å se en. Ikke fordi jeg ikke ønsket de som fikk oppleve det alt godt, selvfølgelig gjorde og gjør jeg det!! Men det gjorde så inderlig vondt fordi det minnet meg om alt jeg ikke kunne få, om alt det min kropp ikke fikk til og om alt det jeg kanskje aldri får oppleve. Og for en stund så lot jeg meg selv føle det. Jeg var helt nødt, for å kunne komme meg videre. Nå er det bedre, og voksende mager er helt greit igjen, men jeg trengte den stunden. Kanskje du også gjør det? Ikke stress med noe. Ta deg tid og bli deg selv igjen. Som en annen over her skriver, jeg er også sikker på at dere vil få oppleve å bli foreldre 🙂

    Stor klem!

    Lik

    • Takk for støttende ord Lise! Det har lenge «bare» vært en sårhet for min del også. Men nå gikk det over til misunnelse gitt. Det får være greit en liten stund, og jeg håper og tror det går over. Som deg ønsker jeg selvfølgelig alle den gleden av å bli gravid og bli foreldre – men det er bare den sårheten av å bli påmint det man selv ikke får til, som er vanskelig.
      Klem til deg 💜

      Lik

  3. Selvom man unner andre lykke og selvom man ikke vil så kommer misunnelsen, du er ikke alene Bente-Lill ❤️
    Hiv skamfullheten over skuldra, hvordan kan vi ikke kjenne på disse følelsene?
    Det er urettferdig, enkelt og greit!
    Gi opp eller ikke… jeg kjenner meg igjen 💔
    Alle råd, overalt sier «ikke sett livet på vent», men hvordan kommer man unna dette? Det forstår jeg ikke?
    Hva som er lurt vet ikke jeg, men for vår del, så tar vi en pause nå! Dietter, behandlinger og alskens anbefalinger legger vi på hylla en stund! Om det gjør oss godt får vi se, det er ihvertfall uprøvd ☺️
    Kjære begge to, varme tanker sendes deres vei 🌸

    Lik

    • Helt enig Stinemor, hvordan man ikke setter livet litt på vent oppi alt dette forstår ikke jeg heller.
      Det høres fornuftig ut med en pause. Hadde det ikke vært for at jeg føler endosmertene spiser meg opp for hver dag som går hadde nok vi gjort det også. På en måte synes jeg det er litt «godt» at det blir en ufrivillig pause fra dette i sommer, og at man kan prøve å ha fokus på andre ting enn endeløse medisiner, alarmer på mobilen og sykehusbesøk.
      Lykke til i pausen 😊
      Varme tanker sendes også deres vei 💐🍀

      Lik

  4. Tenker på dere, for synes det er så urettferdig ❤
    Krysser alt jeg eier og har for dere ❤
    Det å være ufrivillig barnløs er vondt, så gnagende smerte som mange ikke aner hva er…og dessverre mange må kjempe seg igjennom.
    Klemmer til dere begge ❤

    Lik

  5. Dette var som å lese vår egen historie. Er akkurat der selv. Utrolig flott at du forteller så åpent om det og derfor gjør at alle vi som sliter med disse tingene ikke føler oss fullt så alene. Takk for det. Jeg ønsker dere masse lykke til videre uansett hva dere bestemmer dere for!

    Lik

  6. Har i grunnen ikke noe positivt og oppmuntrende å komme med for tiden. Er ganske tom i sjela sjøl nå….Ønsker dere bare lykke til videre 🙂 føler veldig med dere ❤

    Lik

  7. Huff ja, de mailen fra libero 😦 Jeg måtte sende mail til dem for å få slettet lillesøsters termindatoen der fra, det var bare en trist påminnelse om alt som skulle blitt. Jeg skrev det som det var til kundeservicen og fikk en hjertevarm mail full av medfølelse og gode ord tilbake ❤

    Håper du klarer å holde endosmertene i sjakk frem til neste forsøk, og at det blir det forsøket dere lykkes hele veien til mål.

    Vi hadde også en slik tvunget pausen etter min første MA og SA, og satte ut på en reise for livet den sommeren, bare oss to og i løpet av den reisen innså vi begge det at vi kunne ha et fint liv uten barn men var enig om å ta de tre forsøkene vi får støtte for i det offentlige. Lykken traff på forsøket den høsten for oss, ønsker så veldig at det blir slik for dere også.

    Mona9

    Lik

    • det hørtes fornuftig ut Mona ❤
      Vi har heldigvis fått ombooka ferien vi skulle hatt når aborten inntraff denne gangen, så gleder meg til å få litt påfyll av andre ting enn alt som har med medisiner og sykehus å gjøre.
      Det er litt tungt å kjenne at smertene kommer for fullt tilbake nå, og egentlig er jeg litt dårligere enn jeg var før forrige forsøk..men håper at sommeren og varmen gjør kroppen godt, og at jeg klarer å holde smertene i sjakk!
      Håper det samme skjer med oss som med dere ❤ Takk for hilsen 🙂

      Lik

  8. Hei kjære deg. Jeg leste nettop om deg i klikk.no og kjente meg umiddelbart igjen i din historie. Jeg har også ønsket meg barn fra jeg selv var et barn, og har passet andres barn så lenge jeg kan huske.. Fra jeg var 14 har jeg imidlertid gått inn og ut på sykehus med magesmerter. Da jeg var 20 fant de endelig ut at jeg hadde Endometriose… Jeg fikk beskjed om å begynne å prøve så snart som mulig. Vi gjorde det, men ble ikke gravid. Jeg var helt sikker på at jeg var gravid hver eneste måned, og ble like knust hver gang det viste seg at jeg ikke var det. Det endte med et samlivsbrudd. Ikke på grunn av barnløsheten, men da var jeg plutselig alene og barn var en enda fjernere drøm. Årene gikk og jeg traff mannen jeg nå har vært gift med i 9 år. Vi gikk ganske raskt i gang med prøverør med alle de belastninger det medfører.. (Så glad for foreningen ønskebarn i denne tiden) Vi fikk tilslutt en liten jente som resultat av ICSI og søskenforsøk ble forsøkt. Spontanaborter og sammenvoksninger var en tøff del av hverdagen… Tilslutt orket jeg ikke mer, og vi bestemte oss for å være takknemlig for at vi fikk oppleve å bli foreldre en gang.. Men etter en stund var ønsket så sterkt at vi ville velge andre veier. Vi bestemte oss for å forsøke fosterhjem. 7 uker var hun da vi fikk henne i armene våre. Etter 4 år fikk vi adoptere henne. I dag når jeg ser på mine to under kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker dem akkurat like høyt. Jeg kan ikke si at jeg ikke ville gått igjennom ICSI da det gav meg eldste datteren min, men for noen påkjenninger det er og hvor lykkelig jeg kunne bli med en som ikke har bodd i magen min… Jeg skriver ikke dette for å gi deg råd – din vei er helt unik! Jeg kjente bare for å dele historien med deg for å kanskje gi deg håp på en eller annen måte – historien din kjentes så utrolig lik min.. Jeg ønsker deg alt godt! 🌻🌻🌻

    Lik

    • Hei Cecilie!
      Takk for at du delte historien din, høres ut som jeg går litt i dine «fotspor» og kjenner meg veldig igjen. Vi er veldig nysgjerrige på muligheten for fosterhjem, så det var godt å høre en så fin historie om akkurat det ❤
      Takk for gode ord! Håper du har hatt en fin pinse med dine små 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s