Du vet når du ligger nede og du tenker, ja – i det minste kan jeg ikke komme lenger ned nå. Ingen sparker noen som ligger nede, og alt det der. Vel, akkurat da – når du tror du ikke kan komme lenger ned i gjørma – får du en sånn mail i innboksen:
Naiv som jeg er, trodde jeg det skulle holde å slette svangerskapsappene jeg hadde lastet ned på telefonen min. Men tydeligvis var ikke det tilstrekkelig for å komme seg vekk fra alle påminnelser om at jeg faktisk nå skulle vært så godt som høygravid med vårt første, og høyst etterlengtede barn.
Den svei, skal innrømme det.
Jaja, ingenting er så galt at ikke det er godt for noe. Har i det minste lært at en iphone tåler overraskende godt å bli kasta i veggen gjentatte ganger. Den knuste ikke engang!
medhjertetihaanden 
😟 for ett slag i ansiktet!
Ikke til sammenligning, men litt i samme kategori kanskje..
Vi bocka oss inn på Ullevål sykehushotell, litt sånn i siste liten før egguthentingen! Vi ankommer hotellrommet og forstår fort at vi er på barselavd😏 på rommet står en «krybbe» med en slags «startpakke»! Bleier, bind, body og en brosjyre der det står noe sånn som -gratulerer, dere har blitt foreldre-
Nybakte, stolte og lykkelige mammaer og pappaer med skjønne nyfødte var overalt💔
Nei, Bente-Lill, det er mye vi skal face oppi all denna galskapen!
Sender deg igjen masse varme medfølende tanker 🌸
LikerLiker
uff, det var jo enda verre Stinemor! Hørtes hjerteknusende ut! Men en dag skal vi komme oss dit vi også ❤ 🙂
LikerLiker
Jeg føler med deg!
LikerLiker
Takk Kine!
LikerLiker
Jeg skvatt litt da jeg leste nettavisen i dag. Vi har samme navn, og jeg har gått gjennom mye av det samme – MEN jeg fikk en velskapt datter for 21 år siden. Jeg bare håper navnet vårt kan bety at du får oppleve samme glede. Ta gjerne kontakt – du finner meg på fjesboka. MVH Bente-Lill Øygard
LikerLiker
Oi, jeg skvatt selv når jeg så navnet ditt/vårt i kommentarfeltet! Har aldri «møtt» noen med samme navn før 😉 Skikkelig merkelig at vi har delt litt av samme skjebne i tillegg til samme navn. Men jeg håper veldig at jeg også får oppleve gleden av å bli mamma 🙂
LikerLiker
Hei Bente-Lill – det er ikke mange med samme navn, men mitt er en forkortelse – foreldrene mine hadde humor og døpte meg Bente Olga-Lill 😉
Jeg oversender herved resten av den flaksen vi hadde for litt over 21 år siden da jeg ble gravid på Riksen. Jeg er sikker på at dere også får det til. På Riksen er de flinke til å gjøre Bente-Liller gravide.
Krysser fingre og alt annet for dere. Og husk at Bente-Lill klarer det hun vil! og gir seg aldr 😉
MVH
Bente-Lill
LikerLiker
Tusen takk for resten av flaksen! Den skal jeg ta godt vare på 😀
LikerLikt av 1 person
Hei. Mannen min viste meg bloggen din og sa at dette var noe for meg å lese.. Det er tungt og trist å lese om situasjonen deres. Den er så altfor kjent. Vi prøvde i over 4 år. Ble gravid første gang etter 1,5 år med hjelp av pergotime, men i løpet av to år hadde vi mistet 4 spirer, uke 5, 6, 6 og 10. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde pcos og måtte gjennom en lapraskopi i magen for å fjerne cyater. Vi prøvde inseminasjon 3 ganger før vi gikk over på ivf. Første forsøk ble avbrutt etter uttak, da de ikke fikk ut noen egg, neste forsøk var jeg overstimmulert men fikk allikevel satt inn ett befruktet egg. Negativt. To påfølgende fryseforsøk som også var negative. De ville starte opp med et tredje fryseforsøk, men vi trengte pause. Vi startet å se på andre muligheter for å få barn. Vi meldte oss på et pridekurs (fosterhjem) og etter 7mnd fikk vi tlf om en baby som skulle flytte inn til oss. Samtidig testet jeg positivt igjen, for 5.gang. Nå, ni mnd senere sitter jeg her med min nyfødte lille baby på 7 dager i armene mine. Det var noen lange, tunge og triste år mens vi holdt på. Vi var nært ved å gi opp gang på gang. Men drømmen om å bli foreldre var så uendelig stor! Ikke gi opp! På en eller annen måte skal du bli mamma! Biologisk eller ikke. Hold ut og lykke til! Ikke la alt dere har vært gjennom til nå være til ingen nytte! Dere er utrolig sterke og tøffe! Det var ikke snakk om at jeg ikke skulle ende opp med et barn etter alt det vi hadde vært gjennom! Og nå, når jeg sitter å ser på lille babyen min i armene mine, føles den lange kampen som ingenting mot denne gevinsten:) igjen; lykke, lykke til! Håper du snart får din lille skatt ❤️
LikerLiker
Uff, kjære deg Anne, det hørtes ut som en lang og hard kamp. Men fantastisk å lese at du endelig sitter med verdens beste premie i armene! SOM jeg unner deg dèt! ❤
Tusen takk for støttende ord, og for at du delte historien din 🙂
LikerLiker
Tusen takk for bloggen din. Det er så fint å se deg dele de ordene så mange av oss som prøver føler.
Jeg så uendelig trist av å lese om din MA. Opplevde det samme i uke 11. Hadde faktisk tenkt å begynne å fortelle det til folk, men så viste det seg at fosteret har vært dødt i flere uker. Jeg krysser fingrene for dere, det er en slik stille og trist sorg å bære på som merker en for livet.
Fortalt om graviditeten til min bestevenninne, og da fortalte hun at hun også var gravid, nøyaktig like langt på vei som meg. Hun sitter nå med en nydelig liten jentebaby født for en måned siden etter en perfekt graviditet og drømmefødsel. Har ikke reagert på andre gravide og småbarn egentlig, og er bare oppriktig glad for dem, men må innrømme at akkurat dette vekker noen følelser i meg jeg ikke liker. Jeg merker at jeg unngår henne litt. Tror det er fordi hun er en av de få som vet at vi prøver, føler jeg ser medlidenhet i blikket og ordene hennes og takler det dårlig siden jeg er en person som er vant til å meste ting. Men dette er en ting jeg ikke mestrer, jeg ikke kan være flink til. Jeg er vant til å sette meg mål og oppnå dem. Føler meg mislykket og det er alltid litt sunnere jeg burde spise, litt mer jeg burde trene, mindre kaffe jeg burde drikke. Det å ikke vite hvor langt unna det er før vi klarer det er også med på å gjøre situasjonen så uendelig vanskelig.
Mannen min og jeg har prøvd i over to år nå og har endelig kommet inn hos Fertilitetsklinikken Sør. Vi har prøvd to ganger med Letrozol og inseminasjon. Men har vært uheldig med klinikkene åpningstider/ferier og eggløsning.
Håper inderlig det går bra denne gangen. Men har lagt ned strengt forbud for mannen å drive med «magesnakking» denne gangen. Forrige gang hadde vi jo kallenavn og sanger og alt mulig til den kortvarige magen, og apper på telefonen med foster som utviklet seg og ipad med barnenavn. Men det orker jeg ikke flere ganger. Skal prøve å blokke det ut til ultralyd i uke 12, minst!
LikerLiker
Velkommen hit kjære deg 🙂 Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver om kanskje litt stikk av misunnelse. Jeg kjenner også på det, og det skammer jeg meg veldig over. Det handler jo selvfølgelig ikke om at man ikke unner andre den gleden – men det blir bare en så kraftig påminnelse om hva man ikke selv får til.
Det blir en spennende tid fremover for dere. Jeg håper virkelig det klaffer ved neste forsøk! ❤ Sender deg masse lykkeønskninger og varme tanker!
LikerLiker