Bare håp

Nå er det ett år siden jeg turte å poste mitt første innlegg her på bloggen. I tolv måneder, 52 uker, 365 dager har jeg delt min reise mot mammadrømmen offentlig med de som vil ta del i det. Og for en reise det har vært! Jeg har fått mer ut av det å være åpen enn jeg noensinne hadde drømt om. Og jeg kan med hånden på hjertet (eller med hjertet i hånden;) si at uten den støtten jeg har fått av dere fantastiske lesere – dere som deler erfaringer og tanker, og dere som heier og tenker på oss, hadde jeg ikke hatt styrke nok til å fortsette å kjempe mot mammadrømmen.

Når jeg ser tilbake på mine første innlegg blir jeg nesten misunnelig over hvor optimistisk og full av håp jeg var. Men samtidig får jeg følelsen av at jeg kanskje innerst inne visste at denne reisen vi hadde begynt på for flere år siden kom til å bli enda lenger enn jeg først fryktet. Kanskje var det derfor jeg i det hele tatt følte for å starte en blogg, om å dele min historie og min reise mot målet?

Nå sitter jeg her med mang en erfaring rikere. Jeg føler meg heldig som har vært gravid. To ganger har jeg fått kjenne på den vanvittige lykken av å ha et voksende liv inne i meg. Det har fått meg til å føle på ytterkantene av hva kjærlighet og sorg angår.collage

Nå er neste fryseforsøk rett rundt hjørnet. Og jeg lurer på hvordan det kommer til å føles denne gangen. Akkurat nå føler jeg meg mer distansert og kald enn jeg har vært før, og vet ikke helt om jeg liker det. Noen sier det er sunt, at jeg kanskje da ikke blir så skuffet om det ikke går veien. Men jeg synes ikke det er så mye positivt i å forbinde et forsøk på å bli gravid med noe sårt og skremmende.

Jeg vil så gjerne tro at dette går veien for oss, og jeg har store vanskeligheter med å se for meg at vi skal leve et barnløst liv i fremtiden. Men jeg har samtidig vanskeligheter for å se for meg at det alt ved førstkommende forsøk skal gå «smertefritt» og resultere i en høygravid mage og et velskapt barn. Det virker liksom bare for godt til å være sant.

For åtte år siden studerte jeg på Bali, og tatoverte et ord på foten som ga meg mye den gangen. Det var etter en hendelse som preget meg, hvor jeg følte meg så tilknyttet dette ordet at det føltes naturlig å merke kroppen min for evig. Årene gikk, ting forandret seg og sår grodde. Lenge overså jeg dette ordet som fulgte meg for hvert steg jeg tok i livet. Jeg så ikke ned på det, stelte ikke pent med det. Jeg bare visste at det var der.

Min yndlingssang den gang var Jo Nesbø sin sang «Håp». Åtte år senere er det fremdeles den sangen jeg setter på repeat når jeg trenger egentid, lukker øynene og bare er. Lite visste jeg den gang hva slags betydning dette ordet egentlig skulle ha i livet mitt. Hvor mye jeg faktisk har trengt og fortsatt trenger, dette håpet som det så sårt synges om. Dette ordet jeg tatoverte på foten min nærmest i impuls en solskinnsdag i paradis.

Dypp din penn i smerte og dypp din penn i blod
og brennmerk min hud med sjømannsordet
Det er ikke kjærlighet
for som alle sjømenn vet
er hun en kald og troløs hore
Men gi meg tre bokstaver som står i evighet
gjør det pent og vis du kan ditt yrke
Det er ikke T-R-O
den lå bak meg da jeg dro
Jeg trenger ingen Gud, kun egen styrke

Og håp.
Håp.
Bare håp.

(…)
– Jo Nesbø –

Jeg forsøker å bruke det som en påminnelse på at håpet alltid er med meg. Hvor enn jeg går, hva enn jeg foretar meg. Om det så skjules av en sko, så er det der. Men likevel tar jeg meg også mange ganger i å undre, i mine såre, mørke øyeblikk hvor barnedrømmen føles så uendelig langt unna. Har jeg kanskje mistet håpet?

Advertisements

10 thoughts on “Bare håp

  1. Hei Bente-Lill!
    Jeg vil bare sende deg tusen millioner takk for det du deler på bloggen din 🙂 Jeg oppdaget bloggen din for noen mnd siden og det var så utrolig fint å finne noen som setter ord på mine egne følelser.. Det er som jeg skulle skrevet ordene selv!
    Det gjør så ubeskrivelig vondt å være ufrivillig barnløs, så mange drømmer som knuses, så mange tårer, så mange følelser ingen andre kan forstå! Du skal vite at for meg har det vært utrolig fint og sterkt å lese bloggen din gjennom mine egne tunge tider. Jeg har aldri følt meg så ensom og alene som etter at jeg skjønte at det å få barn ikke skulle bli så lett.. Ved å lese bloggen din har jeg følt meg mindre ensom og det betyr så utrolig mye! Etter å ha lest det du skrev om håp i dag så måtte jeg bare kommentere 🙂 Du gir meg og mange andre HÅP!
    En dag SKAL vi lykkes 🙂 Varme klemmer til deg

    Lik

    • Tusen takk for så gode ord Ida 🙂 at det kan bety noen for andre at jeg deler tanker og følelser som vi vet at så mange andre også sitter på – er motiverende. Jeg er glad for at du føler deg mindre alene. Sånn føler jeg det også 🙂
      Masse lykke til videre ❤ stor klem

      Lik

  2. Hei Bente-Lill 🙂
    Takk for at du deler deres reise med alt den inneholder ❤
    Jeg håper for dere og alle andre ufrivillig barnløse at dere får deres ønsker oppfylte ❤
    Selv om mitt ønske er rent ut i havet, så håper jeg for alle dere andre ❤ ❤ ❤
    Klem

    Lik

  3. Kjære Bente-Lill!

    Jeg holdt meg unna nettet under vårt siste forsøk og har ikke fått med meg alle prøvelsene du har vært igjennom. Så uendelig trist å lese, og jeg kan ikke tror at du måtte gå igjennom dette en gang til… Det er så urettferdig!

    Jeg kjenner så godt igjen følelsene du beskriver, og det er ingen god følelse. Vit at du ikke er alene. Jeg tror det er nesten umulig å gå igjennom en slik prosess uten å kjenne dette.

    Sender deg mine varmeste klemmer og håper inderlig veien blir lysere for dere snart! ❤

    Lik

    • Velkommen tilbake 🙂 Så utrolig fint å lese at det fortsatt går bra med deg og din lille spire ❤
      Jeg håper også inderlig at det blir en lysere høst og vinter for oss i år enn i det ble i fjor.
      Masse lykke til videre ❤

      Lik

  4. HÅP, ja det er et sterkt ord, en følelse som til stadighet kommer igjen. Jeg har vært i den sorteste kjelleren der motløshet og frykt bor. Men håpet er alltid til stede. Kanskje var det en mening med din lille tatovering ❤ jeg klamrer meg til håpet, å har ingen planer om å gi opp. Er så godt å følge deg, for det om det du opplever er tragisk for deg, så føles det litt godt å vite at man ikke er alene. Blir så spennende å følge deres Neste forsøk. Kanskje det endelig lykkes denne gangen?? Det har jeg virkelig et stort håp om 🙂 er selv på vei inn i månedens håp fase nå, et godt sted å være. Masse lykke til!!!

    Lik

    • Godt å høre at du også klamrer deg til håpet Hege, og ikke har planer om å gi opp. Det kan vi jo ikke ❤
      jeg håper inderlig at vi begge lykkes neste gang! Nå må det snart være vår tur, eller hva?
      Klem ❤

      Likt av 1 person

  5. Hei Bente-Lill.
    Jeg kom over bloggen din for en del måneder siden, og må bare si tusen takk for at du er så åpen og at du deler av dine opp- og nedturer. Jeg har funnet utrolig mye støtte i bloggen din, da jeg/vi selv også er ufrivillig barnløse og kjører samme ‘karusell’ som dere – ifv-karusellen. Selv om jeg har mange rundt meg, både familie og venner, er det få som kan sette seg inn i hvordan det faktisk er å være ufrivillig barnløs. Det kommer så mange følelser og tanker, opp- og nedturer, som kan være vanskelig for andre å forstå seg på. Da er det godt å kunne sette seg ned og lese en blogg som din, der du åpent og ærlig deler av dine erfaringer, og får meg til å innse at jeg slettes ikke er alene med å ha slike utfordringer, selv om det noen ganger føles sånn.

    Jeg ønsker dere så masse lykke til med neste fryseforsøk, håper det klaffer for dere denne gangen 🙂 Selv skal vi ha ferskforsøk denne uken (etter 1 mislykket fersk og 4 mislykket frys siden okt i fjor), så vi krysser både for dere og oss 🙂

    Lik

    • Så hyggelig å høre at du kan finne litt støtte her Josie! Det setter jeg stor pris på å høre 🙂 Det er ikke særlig enkelt for andre å forstå seg på det vi går gjennom, og det kan vi nok heller ikke forvente at de gjør. Men nettopp derfor er det alltid godt å vite at vi er fler som deler mange av de samme tankene og følelsene oppi en slik prosess. Ønsker dere masse lykke til videre på reisen! ❤

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s