Å se fremover

I dag fyller jeg 28 år, og jeg skal være den første til å innrømme at det siste året ikke gikk som ventet. Det har vært fullt av skuffelser, sykdom og nederlag. Ja, det har sugd – rett og slett. Jeg vet at ingen liker sytepaver – og jeg lover at jeg ikke skal bli det på permanent basis. Men i år skulle bursdagen min pokker meg inneholde en gravidemage! Den skulle inneholde et ultralydbilde på kjøleskapet og vissheten om at babyen var TRYGG. Først skulle jeg vært høygravid nå – men nei. Så skulle jeg vært i den magiske uke 12 nå – ånei da.
Så hva jeg ønsker meg til bursdagen min spør du?
Det kan du desverre ikke gi meg.
Men livet venter ikke på at jeg skal bli fornøyd. Selv om jeg sørger, selv om jeg har smerter, selv om jeg jobber mot et mål, så vil dagene fortsette å gå – med eller uten meg. Jeg må bare gjøre mitt beste for å henge med. I det siste har dagene bestått av nettopp det. Å prøve å komme tilbake til livet.

Det handler om å sette pris på de små ting i hverdagen. 

  IMG_3734 FullSizeRender-5IMG_3767

 

Det handler om å pushe seg selv.

FullSizeRender-3

Jeg har gått i motbakker. Og da mener jeg ikke bare metaforiske motbakker, men faktisk også ordentlige motbakker. Stort sett hver dag forsøker jeg å gå en ordentlig tur med hundene, noe som innebærer en forholdsvis lang motbakke på starten av turen. Den motbakken gir meg sterke magekramper hver gang. Smertene slår pusten ut av meg, jeg svimler og jeg må sette meg ned. Det er helt forferdelig å kjenne at man ikke kan styre kroppen sin slik man vil. Å føle at man er en fanget i en kropp som forsøker å stoppe meg i å leve livet. Men så kan man ikke bare bli sittende der å grine heller. Så neste dag er jeg tilbake igjen i den samme motbakken. Det har enda ikke blitt bedre. Men èn dag håper jeg at det blir det. Jeg nekter å la smertene vinne. Så hvis du ser meg der en gang, gråtende i bunnen av en oppoverbakke. Så vet du hvorfor. Tragisk som det enn ser ut er du vitne til en større kamp enn du skulle tro.

Det handler om å være der for hverandre.

IMG_3818

Tankene har vært mange og svingende etter den siste aborten. Vi har diskutert alternative måter å få barn på. Vi har diskutert hvordan livet vårt ville blitt uten barn. Vi har diskutert hva vi skal gjøre videre. Om det er fornuftig å fortsette. Om det er fornuftig å stoppe. Det finnes ingen fasitsvar. Hodet mitt sier at vi må stoppe. At kroppen ikke klarer mer. Mens hjertet skriker kampsanger med rungende røst.

7317a7186a01db4d1fe7f1f79133f50a Per nå har vi blitt enige om å ikke gi oss enda. Vi har et egg igjen på frys, og vi skal i det minste gi dèt en sjanse. Så får vi se om jeg innen mine 29 år har fått den største gaven av de alle – å bli mamma.

Advertisements

15 thoughts on “Å se fremover

  1. Jeg fikk bare så lyst til å si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen. Jeg har selv hatt tre aborter og mange bursdager har passert hvor jeg virkelig håpet å være gravid. Jeg leste et tidligere innlegg fra julen og jeg mistet også rett før jul da jeg var 2 måneder på vei. Det å komme seg igjen etter noe slikt er en utrolig hard kamp! Etter flere år med prøving, mye frustrasjon og alt for mange tårer, og da jeg hadde begynt å forsone meg med barnløshet ble jeg gravid på nytt og nå er jeg mamma til verdens nydeligste gutt på akkurat ett år! Jeg vil bare vise deg at det finnes håp for oss også, tausheten rundt dette var så smertefull da det pågikk, jeg kjente ingen som hadde abortert og lengtet etter å få gode historier som kunne gi litt håp. Jeg heier på deg!

    Lik

    • Tusen takk for motiverende ord Kirsti 🙂 Det er godt å vite at det for de aller fleste går bra til slutt, selv om veien kan virke evig lang.
      Ønsker deg en fin kveld videre ❤

      Lik

  2. Litt for sent, men gratulerer så mye med dagen din som var i går ❤ 🙂
    Skal krysse labbene for dere så lenge dere vil og trenger.
    Klem fra Lene

    Lik

  3. Gratulerer med overstått dag 🙂 Håper dere fikk en fin dag sammen, til tross for vanskelige omstendigheter! Dere virker så sterke, og jeg har virkelig troen på at deres tur kommer også! Spørsmålet er bare når, og hvor lenge man skal «utsette» seg for dette. Jeg ønsker dere alt godt og krysser alle fingre og tær for at det snart er deres tur også! ❤

    Lik

  4. Jeg beklager sorgen! Men jenta mi, du er 28 år. I denne sammenhengen har du all verdens tid! Jeg har prøvd å bli gravid i mange, mange år, og får ikke flere prøverørsforsøk. Har hatt to spontanaborter, og nærmer meg nå 40 år med stormskritt. Har endometriose jeg også. For meg er det eggdonasjon som kanskje blir redningen, det kan være verdt å sjekke ut for deg?
    Ønsker deg all mulig lykke til!

    Lik

  5. Hør på hjertets kampsanger du!!!! Å ikke gi opp, det er håp!! Nå er jeg gravid for 5 gang, å vet det blir en sinnsyk berg og dal bane fremover. Trist når en positiv test ikke fremkaller glede, men frykt. Men den endelige premien vil være verdt det ❤ lykke til med lille eskimo. Alle gode ting er tre 😉 eller fem 😀

    Lik

  6. Sender deg mange klemmer.
    Ikke gi opp.
    All hell og lykke videre på veien. Krysser fingrene for den lille eskimoen og håper dere lykkes med den!

    Mona9

    Lik

  7. Kjære deg.
    Jeg har nattevaktshelg (er også sykepleier), og etter å ha skrollet side opp og side ned, om alt som har med ufrivillig barnløshet å gjøre, kom jeg tilfeldig-og heldigvis innom bloggen din. Den traff meg rett i hjertet ❤ I går gikk jeg gråtkvalt hjem fra vakt, mensen kom, atter igjen. Etter 5 år som ufrivillig barnløs, skal vi forhåpentlig i gang med prøverør til høsten. Jeg sjekker postkassen hver dag, har det kommet innkallelse i dag.. Nå skal jeg ikke skrive en lang avhandling om meg. Det gjør vondt å vite at mange som meg strever livet av seg for å få et barn, men det varmer og trøster at vi kan være der for hverandre. Jeg kjenner deg ikke, men gjennom bloggen din, er du her for meg likevel. Jeg vil følge deg videre i din kamp, og sender deg all varme og styrke. Du er ikke alene…<3
    Klem fra Camilla.

    Lik

    • Hei Camilla. Beklager sent svar, jeg hadde veldig ustabilt nett på ferie.
      Tusen takk for støttende ord. Jeg føler som deg: veldig trist å høre at andre opplever samme sorg, likevel en trøst å få bekreftelse på at man ikke er alene. Jeg håper du finner litt støtte i bloggen, jeg finner veldig støtte i kommentarer 🙂
      Masse lykke til videre ❤

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s