De nye mulighetene

Den 31 desember 2014, også kalt nyttårsaften om du vil, stod jeg og mannen arm i arm ved midnatt og så etter rakettene i tåka. Vi så ikke en eneste en. Kun lydene øredøvet oss, overalt rundt oss kunne vi høre smell, pip, og skrålende latter.

Vi hadde akkurat mistet vår første spire. De siste dagene i 2014 gikk med til å abortere på baderomsgulvet. Det var en kald og brutal avslutning på det vi trodde skulle bli lykkens år.

Selv om jeg hadde grått hele dagen, denne siste dagen i året, skrapte jeg meg opp av baderomsgulvet, byttet ut pysjen med festkjolen og dro på meg et smil.

Så, noen timer etter stod vi der da, i mørket og speidet etter raketter. For vi visste de var der oppe. Rakettene. Disse nydelige transformasjonene av eksplosivt lys. Vakre lysglimt skapt av mennesker på en ellers så kald og mørk himmel.

Så vi speidet. Men tåka var for tykk. Som et ullteppe lå den over oss og vi mistet all sikt. Så var 2015 et faktum, og vi tasset hjemover i pensko og for tynne vinterkåper mens vi håpet det skulle bli bedre neste år. Vi skålte i sprudlevin og fortalte hverandre at herfra kunne det bare gå oppover.

2015, det skulle bli året med stor Å.

Men så ble det ikke det.

Det ble et drittår. Makan til hjertesmerte, sykdom, sorg og maks uflaks. Jeg har veltet meg i tanker om hvor urettferdig verden er og hvordan i alle dager man skal finne motivasjon til å fortsette denne galskapen. Men så hjelper jo ikke det heller. Tvert om vil jeg kanskje si det blir verre?

Selv om jeg har valgt å skrive om vår historie fra mitt ståsted her på en offentlig blogg, så har jeg desverre ikke valget om hvordan historien skal ende. Jeg kan ikke velge å bli gravid, å føde et velskapt barn, å bli frisk. Men heldigvis har jeg muligheten til å velge hvordan jeg ser på det. Jeg kan velge hvordan jeg lever med det. Hvordan jeg ser verden og hva slags betydning jeg ønsker å ha i denne verden.

2015 var et drittår. Men det var også et år hvor jeg lærte kroppen min å kjenne bedre enn jeg noengang trodde var mulig. Jeg lærte at styrke kommer av tunge dager. Jeg lærte at kjærligheten kan vokse seg uendelig mye sterkere for enhver dag som går. Jeg lærte at man kan bety noe for mange hvis man bare tør å fortelle sin historie. Jeg lærte at mot kommer når du må ha det. Jeg lærte at sterke relasjoner blir bygd gjennom såre øyeblikk. Jeg lærte at bagateller nå kan prelle av meg som vann på en regnjakke. Jeg lærte at det viktigste i livet er å ha folk du er glad i og som er glad i deg. Jeg lærte om takknemlighet for det man har her og nå. Jeg velger å takke for et år som har vært betydningsfylt og spennende, og jeg velger å glede meg til det nye året og alle nye erfaringer som måtte komme.

Sånn velger jeg å se på det.

Den 31 desember 2015 stod jeg og mannen sammen med gode venner på vår egen terrasse. Tåka lå som et ullteppe over oss i år også. Men i år hadde den sprekker. Gjennom tunge, grå byger kunne vi i år få se disse vakre lysglimtene skapt av mennesker på en ellers mørk og kald vinterhimmel.
Det ga håp.

Så 2015 var ikke et så verst år likevel. Men jeg håper 2016 blir bedre.

 

IMG_2763

Og by the way har den lille bloggen i mitt hjerte nådd over 100 000 visninger. Noe som er en sabla god start på 2016 tenker nå jeg.

Advertisements

10 thoughts on “De nye mulighetene

  1. Det gjør både vondt å godt å lese innlegget ditt. Vondt fordi det er så meningsløst at dere må gå gjennom denne kampen, og godt fordi det gleder meg å lese hvordan dere klarer å takle den situasjonen dere er oppi. Du viser en klokskap og styrke som er utrolig fin. Og jeg håper av hele mitt hjerte at 2016 blir deres år! ❤ Godt nytt år kjære Bente-Lill ❤

    Lik

  2. Godt nyttår til deg.
    Nå kan vi endelig ta fatt på 2016, og prøve å legge til side alt som skjedde i 2015. Da er det godt å vite at vi er flere som FAKTISK har hatt et dritt år. For min del har året bestått i å finne ut at jeg har endometriose, blitt operert, mannen har fått beskjed at det må gjøres ved icsi for hans del. Og hatt ivf forsøk som ikke gikk. Så ja, her har det også vært et forbanna drittår.

    Men nå er det endelig 2016, og jeg prøver å håpe, være positiv. Men samtidig er jeg redd for at vi fremdeles sitter her neste jul og ingen baby da heller. Hva om 2016 også blir et drittår?! Hvordan skal man da klare å håpe på at 2017 blir så mye bedre. Man skulle hatt en glasskule å sett i, men vet ikke om jeg hadde turt å sett i den.

    Men jeg er så heldig at jeg starter det nye året med å gå rett på nytt forsøk! Går på nesespary nå, og begynner med medisiner om litt over en uke. Det er litt deilig det!

    Hvordan ligger du ann etter operasjon? Får du komme igang i januar?

    Lik

    • Tror ikke noen av oss burde ønske oss en glasskule Katharina 😅 jeg tenker litt som så at jeg er litt glad for at jeg ikke visste hvor lang og seig denne kampen skulle bli når vi stod ved startlinja. Hadde jeg visst det, er jeg ikke sikker på om vi hadde hoppet uti det med så mye håp og optimisme (og den optimismen trenger man for å holde ut tror jeg). Vi får virkelig håpe at 2016 blir året hvor all hard jobbing gir gevinst, både for deg og meg 💜

      Jeg er også igang med nesespray! Blir en spennende vinter for oss begge 🙏

      Lik

      • Hei igjen 🙂
        Ja, dette blir spennende, glad jeg kan følge deg samtidig som man selv holder på. Leste et innlegg du skrev tidligere ang et av dine forsøk, hvor du nevnte at du syntes at egguttak var forferdelig vondt.
        Det er jo også kjent at vi som har endometriose ofte har mye smerter i forb med egguttak. Og dette kan jeg også skrive under på. Har høy smerteterskel (typ knakk noen fingrer for et par år siden, gjorde litt vondt – holdt hånda under kaldt vann – og dro til sykehuset dagen etter) Men egguttak..ugh! Når nåla ble stukket gjennom føltes d ut som om noen prøvde å rive ut hele hærligheten der nede. På sykehuset fikk jeg 1000mg paracet og noe morfin i tabl form.
        Har hørt og lest mye på nett, og noen skriver at de får flytende smertestillende via veneflon. Hvilke typer smertestillende får du? Er det forskjellig fra sykehus til sykehus? Kjenner jeg begynner å bli litt nervøs nå som det nærmer seg.

        Lik

  3. 💝tusen takk for at du er så ærlig og raus og deler dine historier!! Vet du er til stor inspirasjon og trøst for søstera mi som er i samme situasjon! Men du gir også meg innsikt i hvordan det er å leve i ufrivillig barnløshet. Det er heller ikke så lett å være den som skal trøste når man ikke forstår hvordan dette kjennes på kroppen. Har 3 barn selv og tror jeg forstår noe, men er dønn ydmyk for at dette er en sorg man ikke forstår før man opplever det! Man prøver etter beste evner, men det er vanskelig å vite når man skal spørre, hvordan man skal oppmuntre osv. Takk for at du deler!! Jeg blir litt klokere hver gang jeg leser dine innlegg!

    Lik

  4. Fikk vondt langt inni meg av å lese innlegget her, og det som lå på ei nettside linket fra Medicus.

    Har selv hatt et barneønske i mange mange år, fra før jeg og typen ble sammen. Vi vle sammen i 2009, og i november 2010 bestemte vi oss for å prøve.. Å prøve uten å oppnå resultat, er noe Dritt. Folk som ikke har opplevd det ( da snakker jeg om lengre enn 5 sykluser), vet ikke hva de snakker om når de sier vi vet hvordan du har det.
    Desember 2011 kom, ingenting positivt. Tok kontakt med lege, som sa at man burde prøve over ett år før man søkte hjelp, javel, tilbake til lege i mai 2012, da henviste han meg til sykehuset i byen vi bor i, fikk time på høsten. De testet oss begge med en blodprøve, GU å sædprøve. Ikke noe galt funnet.. Ny time før jul, fikk da utskre noen medisiner som sku hjelpe på med insulin.. Frem å tebake på fertilitetsklinikken noen år, fikk beskjed om at jeg rett å slett var for feit til å få prøverør, så ikke vits å komme tilbake der før kiloene var borte.. Men klarte ikke gå ned, prøvde. Etter bare negative opplevelser og følelsen av samlebånd, bestemte vi oss for det private.

    Februar 2015 bytta vi til det private.. Der hadde de tid til oss. Alt ble testet på nytt der, bare mere nøye. Sjekka til og med egglederne der, noe sykehuset sa var umulig uten operasjon… Gikk igang med blodprøvetesting 4 ganger i en syklus , men pga noe tull med syklusen måtte jeg starte på nytt etter blodprøve nr 3… Fikk så noen tabletter som sku taes i forbindelse med syklus, sku hjelpe med å få eggløsning..gikk på disse i 4 mensperioder(mai, juni, juli, august).. Ikke noe resultat. Ny time på privatklinikken i starten av oktober, ny sjekk..»du har eggløsning i morra, gå hjæm å……». Joda, for det har vi ikke gjort før??? Denne gangen fikk vi med en resept på en sprøyte, ska visst hjelpe med å få eggløsning…
    Starten av november 2015, 5 år etter prøvingen startet, fikk vi positiv test.. Visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Var dette sant?? UL 2 daga etter, å ja, d stemte 😉 så nå venter vi en liten en i juni 😉
    Det som irriterer meg, er at ; enn om sykehuset kunne gitt meg den sprøyta første gangen?? Sier ikke at d hadde funket da, men jeg ba de prøve det de kunne.
    Å at folk sier «det er vel ikke meningen at dere skal ha», eller «bare vent, det kommer når tiden er inne» å alt det der, det er ikke kosli å høre. For min del sier jeg det ikke til folk, men kan kan si at jeg håper det skjer for andre.
    Jeg krysser virkelig fingrene for dere;)

    Lik

  5. Jeg istemmer at 2015 ikke akkurat kom med noe som helst på sølvfat. Hormoner, tårer, smerte, hemmeligheter og aborter men også håp, glede, samhold og kjærlighet oppsummerer året mitt. Nå er det på’ n igjen, nytt år ny time på klinikken til fredag.

    Vi var vel sikkert ikke de eneste på nyttårsaften som hvisket hverandre noen søte små ønsker om det nye året når rakettene bråkte som verst…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s