Wicked game

Det er fredag ettermiddag og jeg begynner å kjenne det stikke på venstre side i magen. Jeg kan se at magen eser mer og mer ut for hver time som går, og smertene blir bare sterkere. Jeg blir svimmel, føler meg søvnig og har feber. Aller mest har jeg lyst til å ta smertestillende og legge meg til for å sove, men instinktet mitt sier meg at noe er galt. Det er langt ifra de sterkeste smertene jeg har opplevd, men det føles bare feil. 

Jeg sier at mannen skal ringe sykehuset. At han skal si jeg er rimelig sikker på at venstre eggleder er på vei til å sprekke, og at det siver blod ut i buken min, fordi det sitter en graviditet der. Jeg vet at en slik situasjon kan forandre seg raskt til å bli fatal. Hvis egglederen sprekker, vil det pumpes blod ut i magen uten at noe stopper det, og man kan faktisk blø i hjel av de indre blødningene. Heldigvis tar sykehuset oss på alvor, og vi får komme rett inn på undersøkelse en fredag kveld, uten å måtte krangle oss gjennom legevakta. Etter kort tid blir jeg undersøkt av gynekologen på vakt. Jeg kan se hun sperrer opp øynene når jeg sier at på en skala fra 1-10 er smertene på en 5. Hun sier en exu(graviditet utenfor livmor) pleier å gi enorme smerter, og jeg kan se at hun mistenker at jeg nok mest er engstelig. Mannen sier strengt at jeg er rimelig vant med sterke smerter, så denne skalaen kan nok være litt misvisende. Og jeg kjenner kroppen min godt. Jeg forklarer henne at jeg tror graviditeten sitter i venstre eggleder, og at den er på bristepunktet. Jeg tror det har begynt å sive blod ut i buken, for jeg kan kjenne det på presset i magen. Etter to minutter med ultralyd ser jeg at hun blir litt mer hektisk, og hun forteller meg at jeg har helt rett. Det er blodansamlinger rundt eggstokkene, og egglederen har begynt å briste. Operasjonen må skje innen kort tid. Jeg får en seng, operasjonstøy, og jeg lar sykepleiestudentene i praksis øve seg på å ta blodprøver og sette veneflon på meg med skjelvende hender.

Snapchat-1168235383821384035

Jeg gråter litt sammen med mannen. Selv om vi nå visste at denne graviditeten ikke var levedyktig, var det uansett en tung tanke å måtte gjennom en ny operasjon i tillegg til å miste, nok en gang. Jeg synes forrige operasjon var enormt tung, og jeg vet at hver gang de må operere meg vil det føre til enda mer sammenvoksninger pga endometriosevevet i buken. Enda mer smerter.
Jeg tenkte på om hjertet slo på denne lille bønna som nå måtte fjernes. På om dette faktisk kunne blitt et friskt barn om det så bare hadde slått seg ned på riktig sted.

Mannen måtte reise hjem når jeg ble trillet inn til operasjon. Jeg forsøker å holde tårene tilbake, mens tusen tanker svirrer i hodet. En fantastisk anestestisykepleier stryker meg på kinnet og sier med blanke øyne: «Her i operasjonssalen er det alltid lov å gråte». Hun forteller at de også synes det er tøft å skulle gjennomføre en slik operasjon, når de vet dette er den tredje graviditeten som går galt. Jeg får snakket litt om det mellom tårene, og blir møtt av stor omsorg og støtte. Når jeg våkner har jeg en eggleder og en graviditet mindre. Umiddelbart kjenner jeg at alle graviditetssymptomene er borte, og følelsen av å være gravid like så. Men jeg føler meg også lettet for at egglederen som var skadet fra før, nå er fjernet slik at det ikke setter seg en graviditet der på nytt.IMG_2708

Natten går med til å gråte og drømme over det vi nok en gang har mistet. Og rundt meg svirrer det engler i hvitt, gir meg smertestillende, legger kald klut på panna mi og tørker tårene jeg så hardt forsøker å svelge unna.

I løpet av ett år har jeg opplevd å bli gravid tre ganger. Og alle tre gangene har endt i at vi har mistet våre spirer på den ene mer dramatiske måten etter den andre. Først i en missed abortion, så i en spontanabort, og nå i en ekstrauterin graviditet. Det er en del av gamet. For å vinne, må man risikere å tape. Men nå er jeg sliten. Og det er mannen også.

Screenshot_2015-10-26-00-07-28

av instagrampoet @usagteord.

Advertisements

27 thoughts on “Wicked game

  1. Jeg skulle så gjerne kunne gitt deg alle verdens oppmuntringer, men vet at akkurat nå er det kun omsorg som duger. Siden jeg ikke kjenner deg, kan jeg ikke anten å si at jeg tenker på deg – og gråter litt sammen med deg. Skulle virkelig ønske det var din tur denne gang..

    Lik

  2. Vil bare si jeg føler så med deg, og jeg «vet» hvor skuffet dere er nå! Dette gamet er beintøft! Føles som en berg-og dal-bane som aldri tar slutt! Endelig ett lyspunkt, man klatrer i høyden, får utsikt og håp, før det brått snur og banen peker nedover! Langt og bratt i stupende fart :/ Man lærer å ta vare på hverandre, og klatre forsiktig opp noe av bakken igjen, på nytt få håp og se lyspunkt på vei opp. Før vi pånytt får oss en skikkelig smell og nedtur.. Vi blir sterke!

    Vi driver også med prøverørsbehandling, hatt tilsammen 11 forsøk nå(fersk +frys) og vært gravid 3 ganger siste året, men mistet på samme måte som dere.. 1 ExU, 1 SA og nå i oktober 1MA (cytotec behandling, men som endte med utskraping forrige uke 😦 ) Føler så med deg med frustrasjon, sinne og skuffelse! Hvor mye må man tåle? Det er tungt og veldig vanskelig og tenke at det en dag blir premie av dette strevet.. men det fortjener vi!

    Go bedring etter operasjonen! Det er lov å sørge nå, for så å på nytt rette seg opp i ryggen, brette opp armene, heve blikket, og se fremover ❤

    Ønsker dere lykke til igjen! Stor Klem til dere begge!

    Lik

    • Du beskriver det veldig, veldig godt!
      11 forsøk høres helt.. ja, jeg vet ikke hva jeg skal si..Jeg vet ikke om jeg hadde klart 11 forsøk, så jeg beundrer deg stort!
      Nå skal sårene få gro, deretter skal armene brettes opp for neste forsøk!

      Masse lykke til til dere også ❤

      Lik

  3. Kjære,kjære,kjære deg…. Følger og føler med deg. Veien til vår største drøm er ikke alltid enkel. Det vet jeg alt om. MEN,jeg vet også at selv om alt ser mørkt ut,kan det ordne seg til slutt. Det er jeg et eksempel på. Etter mange tidlige spontanaborter,ble jeg utredet,og de fant ut at jeg er bærer av en kromosomfeil. Vi fikk dispensasjon fra bioteknologinemda å dra til Stockholm for å prøve preimplantasjonsdiagnostikk. Etter 3 mislykkede forsøk,falt vi inn på eggdonasjon. I dag,etter at den avgjørelsen ble tatt(og noen hundretusener i utgifter),sitter vi her med en gutt på 4 år,og et stk tvillingpar på 6 mnd♡♡♡♡♡
    Jeg vet om alt du går gjennom,og hvor vondt det er-men det finnes alltid muligheter som ikke kan stå uprøvd,hvis ønsket er stort,og selvfølgelig økonomien tilsier at det er mulig…

    Lik

  4. Tenk om det var sånn at alle hadde sin tapekvote, det hadde vært fantastisk
    . Da kunne jeg si at du nå har brukt opp uflaks din, å at neste gang går det bra!!! Tenker mye på deg Bente lill. Regner med du er langt nede i kjelleren nå. Men jeg vet og at du vil reise deg igjen, å kjempe videre!! drømmen om den store skatten lever videre ❤

    Lik

  5. Kjære deg ❤
    Jeg sitter her i natten og tårene presser på. Jeg er så lei meg på deres vegner for at alt gikk så feil denne gangen. Ex.u kan som du skriver gå så galt så galt hvis en ikke tar smertene på alvor, så bra du kjenner kroppen din så godt. At det tross alt midt oppe i alt gikk så bra og at de tok deg på alvor. Håper du kommer deg raskt, men ta den tiden du trenger, ikke press deg selv. Mine tanker går til dere.
    Måtte motgangen snu.

    Klemmer
    Mona9

    Lik

    • Tusen takk Mona. Prøver å ha fokus på det nå, at det tross alt kunne gått så mye verre.. har jo lest om flere som regelrett har fått en dødsangst etter en slik opplevelse. Mens for vår del ble det heldigvis ikke så dramatisk, ettersom vi fikk tidlig hjelp.
      takk for varme tanker ❤

      Lik

  6. Kjære Bente-Lill,

    Så ufattelig trist å høre! Det er liksom ingen grenser for hvor mye man kan bli herjet med. Jeg vet så godt hvordan alle disse følelsene kjennes, håp – glede – sorg – fortvilelse – håp – sorg….og sånn går det i runddans. Å stå oppi en slik prosess er helt ufattelig tøft, og man kjenner på følelser og tanker man aldri har vært borti før og som er skremmende, og det infiltrerer hele livet.
    Håper du tar godt vare på deg selv i disse dagene og at håpet fremdeles brenner inni deg og kan bli sterkere med tiden. Hva sier legene?
    Etter mitt fryseforsøk på Riksen i august, ble jeg gravid igjen, men gleden ble kortvarig. Oppdaget ved blodprøve i uke 6 at graviditeten ikke hadde utviklet seg som den skulle og nok en spontanabort var et faktum. Nå har jeg hatt to, og kan tenke meg at tre kjennes ennå verre – det går liksom ikke an…
    Jeg håper så inderlig både du og jeg lykkes med drømmen vår en dag. Husk på at du har alderen på din side – det er en stor fordel! Med mine 36 år er det et enormt stressmoment også.

    Tenker på deg, Bente-Lill ❤

    Sender deg en varm klem

    Lik

    • Du beskriver det veldig godt Karoline. Det er vanskelig å unngå at dette ikke infiltrerer hele livet, og det føles som om livet leves med en pauseknapp. Håpet brenner heldigvis som aldri før, det hele hadde føltes så bortkasta hvis ikke vi hadde hatt tro på at dette skal føre til noe godt.
      Jeg håper du snart er klar for neste forsøk, og at det gir deg den største gaven av de alle ❤ Masse lykke til! Klem

      Lik

  7. Det var veldig trist at det gikk slik denne gangen. Men jammen godt du kjenner din egen kropp så godt, for dette kunne jo endt enda verre… ❤

    Lik

  8. Kjære Bente-Lill<3
    Det må da være grenser for hva en måtte skulle gå igjennom!
    For et tøft år du har hatt, og likevel står du i det. Du er så sterk selv når du er svak, sårbar og i sorg. Tenker masse på deg og ønsker deg god bedring nå etter operasjonen.
    Hvor er det flaks at du jaffal kjenner din kropp så godt at du var i stand til å varsle sykehuset i tide om hva som presist var galt.
    Eg vett at du helt sikker har mangen tårer som må ut for spiren som måtte bort igjen, eggelederen som måtte bort og i det hele tatt all smerten fysisk og psykisk dette har medført. Eg håper at dette blir en form for vendepunkt for dere og at eggelederen, som nå er borte var den som har stoppet graviditetene dine. Eg håper at ting nå ligger til rette for at neste gang, så ender hele deres kamp med alt det dere drømmer om.
    Største klemmen fra Stine

    Lik

  9. Vi hadde vårt siste forsøk nå i oktober, og innsett forrige uke. Etter det har vi «holdt litt pusten» og kun eksistert for hverandre. Har derfor ikke fått med meg de siste innleggene dine. I går kom mensen, og det var på tide å avslutte huleboer tilværelsen og vende tilbake til samfunnet…. Det var lite hyggelig lesning. For en fryktelig uke du har hatt. For noen vonde opplevelser- atter en gang. Jeg blir bare helt tom for ord. I dag renner tårene for oss begge.
    *bamseklem*

    Lik

  10. Trur jeg har vært innom bloggen din 15 ganger i dag for å sjekke om det er kommet nytt innlegg. Lurer på hvordan det går med deg. Selvfølgelig har du det ikke bra. Håper bare du finner styrke til å fortsette og ikke gir opp ❤️ Du må sikkert helt ned i kjelleren for å plukke deg selv opp, og det håper jeg du klarer! Husk at du er ikke alene ❤️ Klem i fra nord.

    Lik

  11. Hei kjære, vakre deg. Jeg skal selv i gang med ivf for første gang nå, og har derfor googlet internett fra ende til annen etter informasjon. Slik fant jeg bloggen din. Jeg har nå ligget våken (klokken er snart 02) og lest meg gjennom, og tårene triller. Dette var utrolig sterkt og vondt å lese. Først vil jeg si tusen takk for at du er så åpen og deler din historie. Så vil jeg si noe som er enda viktigere, og det er at du aldri skal gi opp! Aldri! Jeg har 2 søskenbarn som har vært gjennom ivf tidligere, en av dem av samme grunn som deg. Hun og mannen holdt på i mange år, og hadde egentlig gitt opp. De orket ikke flere nedturer, og alle behandlingene tok nesten knekken på henne, både fysisk og psykisk. De hadde lån til langt oppover ørene også etter alle rundene, og legene hadde vel egentlig gitt opp de også. Men hun er sta som et esel, og plutselig satt den, mot alle odds! Etter flere år med skuffelser, operasjoner og nedturer. Hun sier i dag at det var de tøffeste årene i hennes liv, men det var verdt det, for nå har hun verdens nydeligste datter! Derfor sier jeg til deg, du må aldri gi opp! For plutselig klaffer det! Hold ut kjære deg. Jeg har sett med egne øyne at staheten lønner seg her! Og det var akkurat som om noe løsnet når hun først fikk det til, for de gjennomførte et nytt forsøk et år etter fødselen, og da klaffet alt med en gang, så nå kommer snart nummer 2. Hun trodde det nesten ikke, siden det var så vanskelig første gangen. Hun takker høyere makter for at hun fant styrke til å fortsette å prøve den gangen. Så hold ut kjære deg. Ikke gi opp! Jeg krysser fingrene for dere og håper du vil fortsette å dele din historie. God klem fra ei som akkurat har startet med Synarela.

    Lik

    • Hei Maria, og tusen takk for så hyggelig kommentar!
      Utrolig å høre om din kusine, det er jo litt sånn jeg føler meg nå – og jeg tror nok jeg også vil se tilbake på disse årene som de absolutt tøffeste i livet.

      Masse lykke til med ditt forsøk, håper det går smertefritt og at du er en av de heldige som kommer i mål raskt ❤
      Stor klem!

      Lik

  12. Tilbaketråkk: Sprekkeklar | medhjertetihaanden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s